Showing posts sorted by relevance for query barn. Sort by date Show all posts
Showing posts sorted by relevance for query barn. Sort by date Show all posts

FN: Økende tvangsrekruttering av barn til kokainkrigen i Colombia

FN har i vinter publisert en rapport om barnas lidelser under kokainkrigen i Colombia. Et av de verste overgrepene mot barn i denne krigen er tvangsrekruttering, både geriljaen (FARC og ELN) såvel som de narkoparamilitære grupperingene (Rastrojos, Urabeños m.fl.) bruker aktivt barn som soldater og til andre oppgaver. Slik rekruttering finner i følge rapporten sted i 19 av de 32 kolombianske departamentos (fylker).


Rapporten som dekker tidsrommet januar 2009 til august 2011, slår fast at denne bruke av barn i krigen er utbredt og systematisk. Det er ikke mulig å fastslå det eksakte omfanget av tvangsrekruttering av barn, men rapporten konkluderer med at fenomenet er økende.


Som en hovedregel, rekrutterer geriljagruppene FARC og ELN i rurale strøk, mens de narkoparamilitære rekrutterer i byene. FN er kjent med et tilfelle på landbygda i fylket Antioquia der FARC opererte med lister over barn i aktuell alder som de kunne rekruttere. I mange tilfeller er barna 10-11 år, men trusler om rekruttering blir fremsatt mot barn ned i 8-årsalderen.


Jenter som blir rekruttert er i følge rapporten utsatt for seksuell vold, typisk blir de tvunget til å ha seksuelle relasjoner til voksne ledere i gruppene.


Som en konsekvens av rekrutteringen, er også antall barn som faller i kamp eller utsettes for landmineulykker omfattende.


Cocaine.no arbeider med å sette fokus på denne situasjonen. Her er noen av nyhetene vi har publisert om barn i kokainkrigen den siste tiden:

Barn tvinges til å være bud for kokainbandene i Medellín



De foreldreløse barna i Ciudad Juárez - en generasjon merket av hat

Vi publiserer her en oversettelse av artikkelen De foreldreløse barna i Ciudad Juárez - en generasjon merket av hat som sto i El Tiempo den 13. april:

Det er – minst – 12 000 foreldreløse barn i Ciudad Juárez på grunn av kokainkrigen

Seks år gamle Jorge putter penger på sparebøssen for å kjøpe et «geitehorn», (som er slanguttrykket for en AK47) for å drepe dem som myrdet Pappa. Det forteller psykologen som behandler en gruppe av de 12 000 foreldreløse barna som volden i Ciudad Juárez i det nordlige Mexico har etterlatt.

Den lille er en av få som mottar psykologisk behandling for å overkomme traumet det var å se en av sine foreldre bli drept i denne grensebyen der 7000 mennesker har blitt myrdet på grunn av krigen mellom narkotrafikanter og ordensmakten siden 2007.

«Minst 12 000 barn har mistet i alle fall en av sine foreldre. Nå er det hat og hevnlyst mot dem som drepte deres foreldre, men i morgen vil det være hat og hevnlyst mot staten som tillot at det skjedde» sier Gustavo de la Rosa fra Den statlige kommisjonen for menneskerettigheter.

De la Rosa kommer frem til dette tallet ved å ta utgangspunkt i at flertallet av de 7000 drepte var mellom 17 og 35 år. Parene i Ciudad Juárez pleier å få i gjennomsnitt tre barn, ofte før de fyller 20.
Funksjonæren forklarer at de bare råder over 20 psykologer for å hjelpe familiemedlemmene – barn og voksne – til de som er myrdet. Tallet på drapsofre øker i gjennomsnitt med 50 per uke. Ved slutten på et møte mellom lokale institusjoner som har avdelinger for behandling av ofre, innrømmer han: «Vi har nettopp talt opp hvor mange psykologer vi har tilsammen, og vi nådde ikke engang ett hundre.»

“Vi trenger øyeblikkelig psykologer som har erfaring med barn fra Balkan eller Afrika”, påpeker han.

I tillegg til påtalemyndighetens psykologer, er det en organisasjon med katolske leger som behandler barn under 8 år gratis. Jorge er en av disse. «Hans mor kom helt hysterisk til oss og fortalte om det han hadde sagt om det han ville kjøpe for pengene på sparebøssen, og dette er historier vi hører ofte», sier Silvia Aguirre. Hun er grunnlegger av Familiesenter for integrasjon og vekst som har seks terapeuter.

«Et annet barn ba om at de fylte sparebøssen hans for å kjøpe en bombe som han ville bruke mot TV-stasjonen som hadde vist farens avskårne hode», legger hun til.

Barna mottar lek-terapi for å bryte ut av isolasjonen og raserianfall de får etter foreldrenes død og stigmatiseringen de er ofre for i samfunnet for å være «barn av narkotrafikanter».

Vi holder også kurs for ungdom og voksne. Det er svært mange som trenger hjelp. Bare på en ungdomsskole her i nærheten som har 300 elever, er det 210 av dem som har mistet en av foreldrene på voldelig vis», forteller hun.

Myrna Pastrana, en forfatter som er født i Cuidad Juárez, har samlet et hundretalls historier fra små barn. Pastrana er forfatter av «Den gang fortauene var våre» som tar for seg Ciudad Juárez sin traumatiske situasjon - en gang en rolig by og nå forlatt fra ettermiddagen av. Særlig gjelder det i sentrum av byen der butikker har blitt brent ned og forlatt.

Ikke langt borte er broen som forbinder byen med nabobyen El Paso (i Texas, USA). «En gutt på seks år fortalte om hvordan noen menn hadde ankommet huset og trukket foreldrene og hans tre eldre brødre ut av huset. De drepte foreldrene og hev dem inn i bagasjerommet. Han så hvordan de kjørte dem vekk, og alt som var igjen var en blodpøl», forteller hun.

«Tusenvis av barn mottar ingen hjelp overhodet. Utvilsomt kommer de til å utvikle seg til hatefulle voksne, sannsynligvis kommer de selv til å bidra til voldsspiralen. Hvorfor er ikke Unicef her allerede? Hvorfor har ikke (president) Felipe Calderón bedt om internasjonal hjelp ennå?» spør Pastrana. Og De la Rosa og Aguirre er enige.

Myndighetene i Mexico dannet et fond på 800 000 dollar for å hjelpe ofrene, men selv ordføreren i Cuidad Juárez, Héctor Murguía innser at dette er utilstrekkelig.

Barn tvinges til å være bud for kokainbandene i Medellín

Nabolagene La Sierra, Villa Turbay og Caicedo ligger som perler på en snor i den vakre åssiden, nede i dalbunnen ligger sentrum av Colombias nest største by, Medellín. Men idyllen er på overflaten; menneskene i de øverste nabolagene, La Sierra og Villa Turbay, kan ikke bevege seg ned i Caicedo. Det nabolaget styres av andre 'combos' (bander) som igjen er kontrollert av en annen kokainbaron. Hvis et bandemedlem krysser denne usynlig grensen, er det en krigserklæring. Men heller ikke ungdom eller andre utenforstående kan krysse grensen uten å bli mistenkt for spionasjon eller transport av narkotika eller våpen.

De eneste som tør, eller lar seg lure eller tvinge, til å krysse grensene, er barn. Bandene bruker i stigende grad barn til å gå med beskjeder, eller å frakte våpen, penger eller narkotika. «Carritos» (små biler) er begrepet bndene bruker på disse små budene som blir satt til dette arbeidet fra 7-årsalderen av.

I nabolagene kan folk fortelle at barna blir truet på livet til å utføre oppdragene, eller de blir truet med at bandene vil ta livet av familiene deres. Men i mange tilfeller er det tilstrekkelig å bestikke barna med noen mynter som for dem er en formue og som de kan bruke til å spille PlayStation i de små butikkene i bydelen. Her finnes ingen lekeplasser eller andre sosiale tilbud til barn og unge.

En 11-åring forteller gråtende til El Tiempo at en dag kom en bande inn i huset for å lete etter ham. Moren fortalte senere at de hadde sagt de skulle drepe ham da de hadde mistanke om at han var «informant».

En sosialarbeider som jobber i bydelen, forteller at «noen mener at det er vanskelig for et barn å bli eldre enn 14 år her, for fra 7-årsalderen brukes de som "carritos" istedenfor å leke hjemme, og ved 12-årsalderen får de sitt eget våpen og får betalt per drap de utfører."




Kilde: Niños son los mandaderos de las Bacrim en Medellín - Noticias de Justicia en Colombia - ELTIEMPO.COM:

'via Blog this'

50% av medlemmene i kokainbandene er barn

I en undersøkelse forskeren Natalia Springer publiserte i august fremgår det at problemet med rekruttering av barnesoldater er større enn man har trodd i den colombianske narkokrigen.

I de såkalte bacrim - narkoparamilitære grupper - er 50% av medlemmene mindreårige. Geriljagruppene kommer ikke langtt bak: i FARC er 42% av geriljasoldatene barn som er tvangsrekruttert mens i den mindre ELN er tallet 44%.

Det anslås at FARC har 9000 medlemmer i dag mens ELN har 3000. Bacrim-gruppene har man ikke noe troverdig anslag på, men det dreier seg i alle fall om flere tusen. Slik at i øyeblikket er det i alle fall 6000 barn som tjenestegtjør i disse kokainfinansierte, væpnede gruppene.

I tillegg kommer ytterligere omlag 100 000 mindreårige som lever i tilknytning til denne illegale økonomien som geriljaen og bandene driver - som for eksempel plukker koka eller brukes av pandillas i byene til å selge narkotika.

Springer fant videre at barn i indianersamfunn var spesielt utsatt for å bli tvangsrekruttert, faktisk var sannsynligheten 674 ganger større enn for colombianske barn generelt.

Årsaken til at barna blir truet eller presset til å gå inn i de væpnede gruppene er ofte mangel på muligheter. En av de unge, demobiliserte sa det slik: "Der er ingen skoler, ikke noe. Barna er enten bønder, eller vi drar til skogs (som betyr å gå inn i en av de væpnede, illegale gruppene).

Og videre:
"Det første de gir deg er en del av et lik - slik at du skal bli vant til lukten av død."

Se her vårt intervju med "Diana" som ble rekruttert av en av de væpnede bandene som 12-åriung, og som mistet foten i en landmineulykke to år senere.

 

Bøker funnet i søpla holder barn unna narkogjengene


José Alberto Gutiérrez er sjåfør på en søppelbil i Bogotá. For 15 år siden begynte han å ta vare på alle bøkene han fant i søppeldunkene, og i dag har han bygget opp et helt nettverk av små lokale biblioteker i de fattigste bydelene i Bogotá basert på bøkene folk har kastet. På bildet viser han en av bøkene til to frivillige fra Stiftelsen Golden Colombia: Rolf Jonny Hagen og Peter Heptinstall.

José Alberto vokste opp i nabolaget La Nueva Gloria sør i Bogotá, et av disse stedene der det bare er med mye flaks, eller med ekstremt hardt arbeid, at en kan lykkes med å få en utdanning, eller å få et arbeid med en lønn en kan leve av. Det var der han åpnet det første av nå i alt 11 biblioteker som i dag utgjør Fuerza de las Palabras (kraften i ordene). Vi tok en prat med ham om forholdene, behovene og mulighetene som ungdommen i dette nabolaget opplever.

I akkurat denne bydelen er ikke volden så synlig, men den er der, alt fra foreldre som slår barna hjemme til kamper i gatene mellom pandillas (narkogjenger). En kveld dro jeg for å hente datteren min på en fest rundt midnatt, og vi havnet midt i en krig mellom to bander like ved hjemmet vårt, 40 ungdommer, ingen av dem over 16 år. Vi flyktet så fort vi kunne. Om dagen er nabolaget vårt fredelig, men om kvelden regjerer gjengene. Deres hovedinntektskilder er narkosalg og ran. Mange av våre bekjente her har barn som er med i gjengene.

Og selv om vårt nabolag ikke opplever ekstrem fattigdom, så har alltid befolkningen her akkutte behov som de ikke kan tilfredstille. De mangler penger til mat, de har ikke penger til bussen for å dra med barnet til legen... Alle barn og eldre i nabolaget er registrert i en lokal kafe der de fattige får en gratis varm lunsj. Ofte er dette det eneste barna får å spise om dagen.

Datteren min gikk på universitetet, noen av hennes venner også, men i dag er det ikke så mange som studerer. Hvis du spør etter den-og-den er svaret ofte at "nei, han er i Medellín, i narko'en". Til og med jenter går inn i disse bandene. De fleste ender opp såret, eller bare forsvinner.

Det er på grunn av denne virkeligheten, som jeg har observert i 30 år nå, at jeg har åpnet hjemmet mitt for barna slik at de kan komme hit for å lese, og at de kunne komme hit for å være sammen med venner. Lekeplassen her er blitt en såkalt olla (gryte), altså et sted der det selges narkotika. Og selv nå, 11 år etter vi startet, er biblioteket stadig fullt av barn som kommer for å leke og for å se på bøkene. Av og til har vi frivillige som kommer hit for å undervise og være med barna, og da er stedet fullt!

Jeg har sett at de barna som har pleid å komme hit over flere år, gjør det bedre på skolen, de er virkelig interessert i å lære. Og når de blir større, tar de en jobb for å kunne finansiere studiene sine. Det er ikke noen større tilfredsstillelse for meg enn å se disse barna vokse opp uten å ende opp i nakogjengene.

















Også norske forfattere er representert i hyllene: Sofies verden.

Kokainbande på Mallorca gjorde barn stoffavhengige for å prostituere dem

Spanske El País kan fortelle at åtte personer er pågrepet i Palma de Mallorca. De tilhørte en gruppe som solgte kokain i byen. I tillegg rekrutterte de barn som de introduserte til narkotika for så å benytte dem som prostituerte når de var blitt avhengige.

Barna ble tvunget til å fortsette med aktviviteten i bytte mot mindre mengder stoff eller penger. Ingen av dem hadde våget å informere familien sin om situasjonen. Det hele ble oppdaget for åtte måneder siden da en 16-årig jente ble funnet død i nærheten av huset der hun bodde. Obduksjonen viste at dødsårsaken var narkotika, og siden foreldrene hadde reagert på at hun hadde hatt mye penger mellom hendene den siste tiden, informerte de politiet, og saken ble opprullet.

Ved pågripelsen av de åtte ble det funnet 600 gram kokain, 1 kg substanser for å blande ut stoffet og 3000 euro i kontanter.

Kokainbander i Latin-Amerika prøver også bevisst å gjøre barn avhengige av stoff (typisk basuco, kokainbase som røykes), for deretter å kunne tvinge dem til å utføre ulike kriminelle aktiviteter. Les mer om disse barnas skjebne på vår blogg: http://cocaineno.blogspot.com/search?q=barn



Kilde: Cae una red que obligaba a menores a prostituirse a cambio de droga | Sociedad | EL PAÍS:

'via Blog this'

The Colors of the Mountain: Tre barn mister fotballen sin ut i en minelagt mark

The Colors of the Mountain av kolombianske Carlos César Arbeláez er er av hovedfilmene på filmfestivalen i Cartagena som går av stabelen disse dagene, og en av vinnerne på filmfestivalen i San Sebastian (Spania) i fjor. Filmen handler om tre gutter som mister fotballen sin ut i en minelagt mark og prøver å hente den tilbake.

I forbindelse med vår reportasje om barn og landminer i kokainkrigen i Colombia, besøkte vi regionen der filmen ble spilt inn - et av de mest minelagte i landet - og tok blant annet opp denne videoen som viser hvordan barn blir drillet nettopp i å unngå slike situasjoner som de tre vennene i filmen havnet i.

Vi fikk oss samtidig en lærepenge selv: vi gikk i iver over det fantastiske landskapet i denne delen av Colombia noen meter vekk fra veien med kameraet for å få et bedre bildeutsnitt. Da kom vi på at området vi var i ikke hadde vært mineryddet. Vi brukte vel en halvtime på å ta oss tilbake de 10 meterne til veien...

Ytterligere tre barn myrdet av kokainbandene i Medellín

I forrige uke ble Medellín kåret til "Verdens mest innovative by" av Wall Street Journal. Men hvor lenge var Adam i Paradis... I helgen ble 24 mennesker myrdet i byen.

Tre av de drepte var barn og ble funnet i den fattige bydelen Comuna 13, en av disse tre var en gravid 15-åring. For to uker siden ble også tre barn funnet drept i den samme bydelen. De var blitt torturert og siden kuttet opp av en av gjengene (pandillas) som kontrollerer byens fattige comunas. Å krysse over en av de usynlig grensene til en annen gjengs territorium kan bety den visse død. Som for eksempel Christian (15) som ble myrdet for å ha sovnet på bussen og måttet gå av på feil stoppested.


Medellín var for et par tiår siden, på Medellin-kartellets tid, verdens voldeligste by med rundt 6000 drap i året. Siden sank dette tallet til rundt 800, før det igjen steg brått til over 2000 etter at den sterke mannen i Medellins kokainindustri, 'Don Berna', ble utlevert til USA i 2008, og interne stridigheter begynte i Envigado-kartellet.

Drapstallet hadde sunket til 1249 i 2012, men man frykter nå en ny drapsbølge i byen.


Også fylket Antioquia der Medellin ligger, herjes av rivaliserende bacrims (Colombias versjon av de meksikanske kartellene). I kommunen Yondó ble tre menn bundet og henrettet av hettekledde menn som tok seg inn i bygda Sardinata Alta torsdag kveld i forrige uke. Dette er vanlig narkoparamilitær taktikk for å sikre sivilbefolkningens "lojalitet".

5156 barnesoldater reddet i ETT colombiansk fylke

Det colombianske barnevernet ICBF melder at i fylket Córdoba har 5156 barn blitt tatt hånd om etter å ha blitt reddet fra væpnede grupper som livnærer seg av kokaineksport, i hovedsak de neo-paramilitære bacrim. 24% av barna ble rekruttert mens de var mellom 3 og 12 år.

ICBF opplyser at disse kokainproduserende bandene har barn i alderen 0 til 5, men det er først fra 6-årsalderen at de får våpentrening.

Kilde: El Universal, 26. april 2013

Se også:
Barnesoldat i geriljaen rømte fra dødsdom

50%av medlemmene i kokainbandene er barn



Vår kontakt i slummen truet til å flykte. Fikk huset brent ned.

Flyktningekatastrofen i Colombia som forårsakes av de ulike kokainbandene, rammer i økende grad befolkningen i de fattigste bydelene der kokainbandene har kontrollen (se mer her og her). Nå har denne tragedien rammet «Diana» som har arbeidet med vår organisasjon i flere år. Hun bor i en av de fattigste bydelene av Bogotá som blant annet er et av områdene hvor internflyktninger fra landsbygda ankommer for å sette opp sine plankeskur. Hun er en driftig dame som har drevet sosialt og kulturelt arbeid i slummen i alle år, og særlig arbeidet med barn for å stimulere dem til å ta skolen alvorlig og holde seg borte fra de kriminalle gjengene.

Selv er hun et eksempel til etterfølgelse, hun tilbringer hver dag over 5 timer på busser for å komme seg til og fra arbeid, for å tilby sine to små barn – som hun er eneforsørger til – en så god barndom som mulig i dette brutale oppvekstmiljøet. «Diana» var blant annet på besøk i Norge med en kvinnegruppe for noen år siden for å fortelle om sitt arbeid i denne slummen.

Slike «sosiale ledere» er svært upopulære hos kokainbandene som styrer i disse fattigste bydelene. I sommer ble «Diana» umotivert angrepet på åpen gate og stygt skadet. Hun politianmeldte forholdet, og det er sannsynligvis for å true henne til å trekke denne anmeldelsen at hun nå ble påført et nytt brutalt slag: I helgen ble huset hennes brent ned. Ukjente gjerningsmenn brøt seg inn i huset, sprutet bensin overalt og tente på. «Diana» og hennes to små barn mistet absolutt alt de eide. I tillegg har nå både hun, og hennes øvrige familie som bodde i nabolaget, måttet flykte derfra av frykt for ytterligere represalier.

Stiftelsen Golden Colombia har nå åpnet en konto for «Diana» i Sparebanken Vest. Alle midler som kommer inn der fremover vil fortløpende bli overført til hennes konto i Colombia. Vi anmoder alle nordmenn som har blitt kjent med «Diana» de siste årene om å sette inn kr 100,- på denne kontoen slik at hun og barna kan få gjenanskaffet det nødvendigste til å gjenoppta sine liv på et nytt sted. Send gjerne en anbefaling til venner og familie om å gjøre det samme.

Kontoen som nå er opprettet spesielt for «Diana» står i navnet til Stiftelsen Golden Colombia, og har nummer: 3633.30.05608













































































Kokainmafiaen rekrutterer barn som misbrukere

Som vi vi fikk høre i reportasjen fra Comuna 13 i Medellín, Med livvakt på skolevei, jobber kokainmafiaen aktivt for å øke antall misbrukere/avhengige i kolombianske byer. Dette salget i de fattige bydelene finansierer bandene som de store kokaineksportørene har i bakhånd som en "stående hær".

Cocaine.no har fått rapporter om at bandene særlig nå truer barn til å bli misbrukere. Det er da snakk om kokain i en ekstremt farlig versjon, basuco. Dette stoffet er et biprodukt fra kokainfremstillingsprosessen og har derfor lavt kokaininnhold. Basuco forårsaker allerede i løpet av to år irreversible skader på nervesystemet og skader for alltid barnas hjernekapasitet og motorikk.

Cocaine.no vil i løpet av de neste ukene utarbeide en reportasje over disse barnas skjebne i de fattige bydelene i Bogotá og Medellín.

Åtte barnesoldater i FARC drept

Åtte barnesoldater i FARC drept i bombeangrep i Arauquita - Noticias de Justicia en Colombia - ELTIEMPO.COM:

Åtte av de 37 FARC-medlemmene som ble drept i det kolombianske luftvåpenets bombeangrep mot en geriljaleir i Meta-fylket i forrige uke, var barn. Barn blir ofte tvangsrekruttert av geriljaen eller av de narkoparamilitære gruppene. I andre tilfeller gjør fattigdom og håpløshet på landsbygda at barna lar seg lokke med på falske premisser. Og når de vel er innrullert er det ingen vei tilbake.

'via Blog this'

Barneslaveri i Perus kokainindustri

Perus forsvarsminister Pedro Cateriano, forteller i et intervju med Semana om området kjent som Vraem (Elvene Apurimac, Ene og Mantaro, se kart under), et utilgjengelig jungelområde som står for mye av Perus kokadyrking, og som kontrolleres av "terrorister" - les kokainbander - i følge Cateriano. Han velger ikke å svare på spørsmål om kolombiansk gerilja og narkoparamilitære er representert i området, men bekrefter at den peruanske geriljaen Sendero Luminoso er aktive der:

- Det vi har der er i hovedsak barneslaveri. Det terroristene i området gjør er å rekruttere barn og underkaste dem dette terrorregimet  (...). Vi ser på dette som noe fryktelig. Heldigvis klarte det peruanske forsvaret for noen uker siden å frigjøre barn som var rekruttert av Sendero Luminoso. 




Kilde: "Hay una siniestra alianza entre el narcotráfico y el terrorismo": Mindefensa peruano, Articulo OnLine:

'via Blog this'

Journalist myrdet sammen med kone og barn i Mexico

Journalist myrdet sammen med kone og barn i Mexico - América Latina AP - ElNuevoHerald.com

Miguel Angel López Velasco, kommentator og redaktør i avisen Notiver i delstaten Veracruz, ble mandag myrdet av ukjente gjerningsmenn.

Mexico er ifølge FN og OEA (Organisasjonen av amerikanske stater) det farligste landet for journalister på det amerikanske kontinent. Siden 2000 har 68 journalister blitt myrdet i Mexico.

Colombias modigste kvinne ga opp

Ana Margarita Durán er riksadvokat i Colombia med spesialansvar for mafiabekjempelse. Hun har stått bak store gjennombrudd i kampen mot den kolombianske kokainmafiaen,blant annet identifiseringen av Daniel 'El Loco' Barrera som nå kontrollerer kokaintrafikken i grenseområdene mot Venezuela. Under Duráns ledelse har også påtalemyndigheten fått dømt av en rekke av 'El Loco' Barreras underornedete og "hvitvaskere" og dertil gjort kontantbeslag fra hans nettverk på 150 000 000 USD. Ana Margarita Durán har vært en offentlig person som har stått frem i mediene med truslene hun kontinuerlig mottar. Blant annet mottok hun i fjor brev med bilder av hennes barn sammen med teksten: "fortsett slik å leke heltinne, så får du se..."


Onsdag denne uken flyktet hun fra landet sammen med sine to barn etter en beslutning tatt av påtalemyndighetens ledelse i Colombia. Belsutningen ble tatt etter en telefonavlytting som avslørte et nettverk av sicarios (leiemordere) som var engasjert av nettopp 'El Loco' Barrera for å ta livet av Durán og andre personer som capoen oppfattet som sine fiender i Bogotá.

Ana Margarita Durán kommer fra Montería i fylket Córdoba som nå herjes av rivaliserende kokainbander og driver titusener av mennesker på flukt. Hennes egen søster havnet for øvrig i politiets søkelys i fjor for å ha et forhold til en av lederne for kokainbanden Los Paisas som opererer i Córdoba, 'El Calvo'.


Uten narko kollapser turistindustrien på Ibiza

Irske Michaella og skotske Melissa ble tatt på flyplassen i Lima med 11 kg kokain i bagasjen. Gateverdien av dette partiet er på omlag 50 milloner kroner i utblandet tilstand. Jentenes forklaring hørtes tynn ut: De var blitt kidnappet på Ibiza og tvunget til å utføre smuglingen.

Man ville tro at det i løpet av flyturen til Peru skulle være mulig å be om hjelp fra politi og sikkerhetsvakter på flyplassene.

Men i kokainbransjen har ikke nødvendigvis begrepene samme innhold som i dagligtalen.


I latinamerikanske storbyer blir små barn stadig oftere brukt som kurerer for forgjengene for å frakte stoff mellom bydeler. De blir sjeldnere stanset av politiet, og selv om de skulle bli det, risikerer de ikke tiltale. Det er ikke nødvendig for eierne av stoffet å fotfølge dem med våpen; skulle barna unnlate å levere på riktig sted til riktig tid, er straffen døden. Til dette har narkobransjen sine spesialister, los sicarios (profesjonelle drapsmenn).

I andre tilfeller er barna allerede stoffavhengige, og utfører hva de enn måtte bli bedt om mot å få daglige rasjoner kokain (paco/perico). Narkoleverandørene har derfor som strategi å dele ut stoff gratis til barn i bydelene der de opererer for på denne måten å rekruttere dem til å utføre jobbene de ikke tør ta selv.  

Barna går altså fritt på gaten, men er kidnappet likefullt.

Det er også kjent at titusenvis av fattige migranter blir kidnappet av kokainkartellene i Mexico, og mange av disse blir brukt som “muldyr” for å frakte mindre partier med narkotika over grensen til USA eller også internt i Mexico. I de tilfellene kidnappede personer benyttes til slike oppdrag, er det fordi kartellene kjenner ofrenes familier og kan hevne seg på disse hvis ikke partiet blir levert som avtalt. Det har vært eksempler på at kidnappede personer som arbeider som slaver for kokainleverandørene, og som har klart å rømme, har sett seg nødt til å returnere til savearbeidet etter at kartellene har begynt å henrette deres familiemedlemmer.

Så i narkobransjen kan man være kidnappet uten å være bakbundet eller ha en revolver rettet mot hodet.

Den internasjonale kokainsmuglingen som utføres av såkalte “muldyr”, ved å gjemmekokain i bagasjen eller i kroppens hulrom, er en av de vanligste formene for kokainsmugling fra Sør-Amerika til Europa. Tradisjonelt har det vært fattige latinamerikanske jenter som har blitt lokket til å utføre slik smugling – omlag 12 000 colombianske yngre kvinner sitter til enhver tid fengslet i USA eller Europa etter å ha blitt tatt i tollen som "mulas". Men de senere årene har det blitt stadig vanligere med europeiske muldyr. Bakgrunnen er hovedsaklig at disse i mindre grad blir utsatt for kontroller på flyplassene, men også de økonomiske krisetidene og arbeidsløsheten blant ungdom i Europa, som gjør at mange i desperasjon prøver kokainsmugling.

Hva som er situasjonen i saken til Michaella og Melissa vil forhåpentligvis bli avklart i den forestående rettssaken (som riktignok kan være tre år unna i følge peruanske kilder). Det som imidlertid er klart er at disse har tilbrakt de siste månedene som sommerhjelper på klubbene på Ibiza.


Narkotika, som er avkriminalisert i Spania, flyter fritt på “Den hvite øyen” i Middelhavet. En kilde i det spanske politiet bekrefter til The Times betydningen av “dop-turismen”: “Det er en reell frykt blant myndighetene at om narkomarkedet på øyen ble stengt ned, ville hele stedet kollapse.”

Mens coctails koster sine €20 på klubbene får man “en pille” samme sted til €5. Og særlig er “coke” populært, et gram kokain koster rundt €30, godt under halvparten av prisen i de nordeuropeiske landene.

Grunnen til den lave prisen på kokain er Spanias funksjon som brohode for den transatlantiske kokaintrafikken, blant annet for den betydelige delen somankommer via Afrika opp igjennom Sahara og derfra med båt over Middelhavet. Men de lave prisene har nok også den effekten å presse leverandørene, spesielt mindre dealere, til å source stoff direkte fra produsentene i Andes-fjellene. Slik som i denne saken.

Muldyrene som gjør slike smuglerreiser kan få noen titusener i betaling, men det er likevel ikke mange som risikerer å tilbringe ti år eller mer i et latinamerikansk fangehull for en slik sum.

Det hjelper da å ha andre måter å overtale potensielle muldyr på. Som lovnader om stoff til avhengige kunder. Eller enda bedre: oppgjør av narkogjeld.

Scottish Express har avdekket at Melissa Reid ble en flittig dopbruker på Ibiza, og også endte opp med kjente kriminelle i omgangskretsen. Irske Independent har på sin side avslørt at Michaella hadde en narkogjeld på €4000 til dealeren sin, og at dette skal være grunnen til at hun ble presset til å gjennomføre smuglerforsøket. 

En bekjent av henne på øyen bekrefter at det er vanlig at de som arbeider der også bruker stoff. Og at 80-90% av disse også selger stoff til turister for å spe på inntektene fra arbeidet i klubbene.


Den spanske eieren av baren Amsterdam, der Michaella arbeidet en periode, sier rett ut til The Guardian at narkotikaen ødelegger øyen. “Ibiza ødelegger unge mennesker. Det er paradis, men det er også helvete”  

Det kan nok jentene skrive under på fra fengselet i Peru. 

Bandene dreper barn for å skremme - - Verden - Aftenposten.no

Bandene dreper barn for å skremme - - Verden - Aftenposten.no: "I februar var mordere på jakt etter en mann i Ciudad Juarez, men han var ikke hjemme. Da drepte de hans tre døtre på 12, 14 og 15 i stedet."


Colombias justisminister: kokainbandene utfordrer nå statens autoritet

Bacrim (bandas criminales) er betegnelsen myndighetene i Colombia bruker på de nye kokainbandene som har overtatt for den narkoparamilitære organisasjonen AUC som demobiliserte i perioden 2003-2006. Ifølge offisielle tall, består disse bandene av 4000 mann. Forskeren Natalia Springer skriver imidlertid i denne kommentaren (En elefant i sengen) at disse gruppene minst har 12 000 medlemmer. Disse gruppene sto for 7 200 drap i 2010, altså vel halvparten av drapstallene i den mye omtalte kokainkrigen i Mexico – i et land som er under halvparten så folkerikt. Ifølge Springer er disse gruppene representert i 210 av landets kommuner (municipios) og i 8 av landets storbyer, og deres mål er å ta kontroll over grenseområdene samt over de fattigste bydelene i storbyene. Hun peker også på det som vi her tidligere har rapportert om (se bl.a. her, her og her for situasjonen i byene og her og her for situasjonen i grenseområdene), at kokainbandene bruker disse slumområdene til en rekke kriminalle aktiviteter som narkosalg, utpressing, kidnapping og ikke minst rekruttering barn og ungdom inn i sine rekker.

El Tiempo skriver i en leder at tilfeller av utpressing, ran, kidnapping og drap øker kraftig i byene. Antall ran har for eksempel økt med 48% de siste 8 årene. I Bogotá har disse bandene også den senere tid stått for flere ran i ren kommandoraidstil, med maskinpistoler og sinnrikt planlagte fluktruter. Politiet i Bogotá ble nylig styrket med 2500 mann, og landets politisjef, General Óscar Naranjo, har midlertidig gått inn som politisjef i Bogotá for å prøve å stanse den negative utviklingen.

Også en av byrådene i Bogotá (concejal), Antonio Sanguino, bekrefter at den økende volden og usikkerheten, særlig i de fattige bydelene, skyldes disse nye bandene som er en «resirkulert og videreutviklet» versjon av de tidligere paramilitære gruppene. Han viser til at dette er en strategi gruppene har for å ta makt i byen for hvitvasking av penger (fra kokaineksporten) og for salg av narkotika (microtráfico). «Vi står ikke overfor noen vanlige bydelsgjenger, men overfor et særlig alvorlig fenomen, en eksplosiv blanding», sier han.

Også justis- og innenriksminister Germán Vargas Lleras, vedgår at disse bandene nå «utfordrer statens autoritet», og han bekrefter at selv om de er involvert i ulike kriminelle aktiviteter, er deres hovedaktivitet er narkotikaproduksjon og -trafikk.

Jorge Restrepo som er direktør ved forskningsinstituttet Cerac og professor ved Universidad Javeriana, påpeker at disse gruppene i likhet med de tidligere paramilitære utøver territoriell kontroll i rurale strøk, de har etablert kontakt med de politiske elitene i regionene, og de benytter samme type vold som de paramilitære, blant annet massakrer. Ifølge Human Rights Watch økte antallet massakrer i Colombia med 41% fra 2009 til 2010 .

Rekruttskole for barn i kokainarmeen ERPAC

I oktober 2010 fikk politiet i San Martin i Colombia en henvendelse som skulle oppklare hvorfor mange ungdommer i fylket hadde forsvunnet sporløst de siste årene. Alfonso (16) kunne fortelle til politiet at han hadde rømt fra en væpnet gruppe som var i ferd med å føre ham og en gruppe på vel et dusin ungdommer til en treningsleir i Pueblo Seco. Der skulle de få opplæring i våpenbruk og andre ferdigheter for siden å inngå som medlemmer i den paramiliære kokainarmeen ERPAC.

Alfonso kunne fortelle at tilbudet de hadde fått, gikk ut på at de ville få 700 000 pesos i månedslønn (drøyt 2000 kroner, 15% over minstelønnen i Colombia), og hvis de avslo ville de bli drept. Det ble besluttet at Alfonso skulle få livvakt, men like før det ble iverksatt, ble han funnet med strupen skåret over i utkanten av landsbyen.

Oberst Juan Carlos Pinzón uttaler til El Tiempo at Politiet i Meta har kjennskap til skolene, men at de ikke har funnet noen ennå. «De er mobile og benytter fraflyttede gårder langt fra folk».

(El Tiempo, 20.11.2011)
 

Copyright 2011. All rights reserved. Cocaine.no is a project managed by Golden Colombia Foundation

RSS Feed. This blog is proudly powered by Blogger and uses Modern Clix, a theme by Rodrigo Galindez. Modern Clix blogger template by Introblogger.