Nabolagene La Sierra, Villa Turbay og Caicedo ligger som perler på en snor i den vakre åssiden, nede i dalbunnen ligger sentrum av Colombias nest største by, Medellín. Men idyllen er på overflaten; menneskene i de øverste nabolagene, La Sierra og Villa Turbay, kan ikke bevege seg ned i Caicedo. Det nabolaget styres av andre 'combos' (bander) som igjen er kontrollert av en annen kokainbaron. Hvis et bandemedlem krysser denne usynlig grensen, er det en krigserklæring. Men heller ikke ungdom eller andre utenforstående kan krysse grensen uten å bli mistenkt for spionasjon eller transport av narkotika eller våpen.
De eneste som tør, eller lar seg lure eller tvinge, til å krysse grensene, er barn. Bandene bruker i stigende grad barn til å gå med beskjeder, eller å frakte våpen, penger eller narkotika. «Carritos» (små biler) er begrepet bndene bruker på disse små budene som blir satt til dette arbeidet fra 7-årsalderen av.
I nabolagene kan folk fortelle at barna blir truet på livet til å utføre oppdragene, eller de blir truet med at bandene vil ta livet av familiene deres. Men i mange tilfeller er det tilstrekkelig å bestikke barna med noen mynter som for dem er en formue og som de kan bruke til å spille PlayStation i de små butikkene i bydelen. Her finnes ingen lekeplasser eller andre sosiale tilbud til barn og unge.
En 11-åring forteller gråtende til El Tiempo at en dag kom en bande inn i huset for å lete etter ham. Moren fortalte senere at de hadde sagt de skulle drepe ham da de hadde mistanke om at han var «informant».
En sosialarbeider som jobber i bydelen, forteller at «noen mener at det er vanskelig for et barn å bli eldre enn 14 år her, for fra 7-årsalderen brukes de som "carritos" istedenfor å leke hjemme, og ved 12-årsalderen får de sitt eget våpen og får betalt per drap de utfører."
Kilde: Niños son los mandaderos de las Bacrim en Medellín - Noticias de Justicia en Colombia - ELTIEMPO.COM:
'via Blog this'
