Geriljasoldater settes inn mot avskogingen av Amazonas

I følge et intervju i El Tiempo med Colombias miljøvernminister, Luz Helena Sarmiento, skal geriljamedlemmer fra FARC settes inn i et program for beskyttelse av Amazonas, hvis de pågående fredsforhandlingene på Cuba skulle føre frem til en demobilarisering av de anslagsvis 9000 geriljasoldatene.

Programmet heter Visión Amazonía skal spesielt rettes mot områder der det drives kokadyrking – den fremste driveren for avskoging av colombiansk Amazonas – og har som målsetting å redusere avskogingen til null innen 2020. Programmet har til sammen mottatt 125 millioner dollar fra Tyskland, Storbritannia og Norge. Tanken er i følge miljøvernministeren å sette inn demobilariserte medlemmer i de væpnede gruppene som står bak kokainproduksjonen, til å gjenvinne jungelområdene.

* * * * *

Cocaine.no mener:

Det er gledelig at regnskogsatsingen endelig sees i sammenheng med narkokriminaliteten i Latin-Amerika. Som vi har dokumentert er ikke bare kokainproduksjon den viktigste årsaken til avskogingen i colombiansk Amazonas, men den stimulerer også en rekke andre former for kriminalitet som også fører til avskoging. 

FARC er verdens største kokainprodusent, og det er avgjørende at de omlag 9000 FARC-soldatene får stabilt og relevant arbeid etter en fredsavtale – hvis ikke vil veien være kort for mange av dem over i andre væpnede kokainproduserende grupper. Da vil verden ha gått glipp av muligheten både for å redusere narkotikaproduksjonen på kontinentet og derigjennom redusere ødeleggelsen av Amazonas.

Se også: Kokainindustriens Amazonas

Det fremgår ikke klart av artikkelen hvilke oppgaver geriljamedlemmene er tiltenkt, men det høres  ut som om det dreier seg om “guardabosques” (skogvoktere). Dette er i så fall i tråd med tanken bak REDD+ om å betale landeiere og befolkningen for å unnlate å felle skog; et fokus på konservering av regnskogen. 

Ulempen er at slike løsninger ikke bidrar til å skape bærekraftige næringer for de millioner av mennesker som bor i Amazonas: Det er behov for en forsvarlig og kontrollert utvikling av Amazonas; konservering i betydningen å fryse situasjonen er uansett ikke mulig. 

Dessuten, i et land som Colombia der narkokriminelle grupper har stjålet 8 millioner hektar land de siste to tiårene, eksisterer en ikke ubetydelig risiko for at det også i Amazonas vil bli væpnet strid om landområder hvis disse begynner å gi økonomisk avkastning kun i egenskap av ikke å utnyttes på noen måte.

Hør også: Intervju med Cocaine.no på NRKs Verden på lørdag om landtyveriet i Colombia

Cocaine.no besøkte et lite samfunn av tidligere kokabønder i Amazonas tidligere i høst, og deres budskap var klart: hjelp oss å overleve uten koka ved å kjøpe produktene våre (amazonasfrukter). En tilrettelegging for et økologisk og miljøvennlig småskala jordbruk i Amazonas, vil være en mer fremtidsrettet strategi enn å opprette rene skogvokterstillinger.

Se også: Tidligere kokabønder satser på superfrukter fra Amazonas

Tidligere kokabønder i Amazonas i en prat med Cocaine.no

35 politikere myrdet under årets valgkamp

Benedicte Bull skildrer i forrige ukes kronikk, Fra “pysjamaskupp” til narkostat,  på nrk.no/ytring hvordan

Honduras i årene etter statskuppet i 2009 har utviklet seg til en “narkostat”, og i dag er landet med flest mord per innbygger i verden.

Mens politiet i tiden etter kuppet fokuserte på å slå ned på motstandsbevegelsen fikk mexicanske narkokarteller fotfeste i allianse med lokale kriminelle grupper. De var hardt presset i Mexicos såkalte «narkokrig», og på jakt etter et «fristed». De nøt også godt av en internasjonal boikott som gjorde at alle former for samarbeid om kontroll med narkohandelen stanset i seks måneder. Resultatet er at Honduras i dag er både «lager» og transittland for hoveddelen av kokainen på vei fra Sør-Amerika til USA.

Kronikken viser videre til hvordan narkokartellene nå har infiltrert hele samfunnsveven i Honduras: Næringslivet benyttes til hvitvasking av narkoinntekter og til logistikkformål, politi og militære er involvert i narkotrafikken, politikere på alle nivåer korrumperes eller trues til samarbeid.

SE OGSÅ: Kokaintrafikkens SAMFUNNSKONSEKVENSERi Latin-Amerika

Både kommunestyrer, kongressen, og andre politiske institusjoner preges av at narkokarteller betaler valgkamper for kandidater og krever lojalitet som gjengjeld.

Og for de som ikke lar seg kjøpe, finnes andre løsninger. 35 politikere ble myrdet under årets valgkamp.

SE OGSÅ: Reportasjen NARKOPOLITIKK påwww.cocaine.no

Benedicte Bulls kronikk på nrk.no/ytring i forrige uke er et oppløftende eksempel på at samfunnsvitere nå har begynt å ta Manuel Castells 15 år gamle oppfordring fra The Information Age til etteretning:

The extraordinary growth of the drug traffic industry since the 1970s has transformed the economics and politics of Latin America. Classic paradigms of dependency and development have to be rethought to include, as a fundamental feature, the characteristics of the drugs industry, and its deep penetration of state institutions and social organization.

Slik innsikt ville kanskje kunne medført at det internasjonale samfunn ville vært mer oppmerksom på faren for at turbulsensen og maktvakuumet i landet ville bli utnyttet av narkomafiaen til å befeste sin posisjon i tiden etter statskuppet.

Nå er skaden uansett skjedd, og den er så godt som irreversibel: narkokulturen har penetrert samfunnet på alle nivåer. Da mister samfunnet også sin evne til å drive tilbake kriminalitet.

SE OGSÅ: Reportasjen NARKOKULTUR påwww.cocaine.no

Men dette gjelder ikke bare Honduras. Alle de små, mellomamerikanske landene er i narkomafiaens klør som transittland på kokainets ferd fra Andesfjellene til konsumentlandene, og regionen er blitt verdens voldeligste. Det er uansett vanskelig å se en løsning på dette som ikke involverer etterspørselssiden i Vesten og produksjonssiden på landsbygda i Sør-Amerika.