Archives

Student kidnappet av FARC funnet død

Tirsdag denne uken fikk Silvia Serna beskjeden hun har fryktet i to år: hennes eneste sønn er død. Henrettet i fangenskap av verdens største kokainprodusent, den colombianske FARC-geriljaen.

To år er gått siden den skjebnesvangre septemberdagen da FARC kidnappet Edson. Foreldrene solgte det de eide for å klare å betale løsepengene. Men Edson ble likevel ikke løslatt.

Moren oppsøkte da geriljakommandanten som sto bak kidnappingen i en FARC-leir inne i jungelen. Les hennes dramatiske historie her.

Cocaine.no tok i januar i år kontakt med Edsons foreldre med tilbud om å arrangere en underskriftskampanje som krevde at FARC løslot Edson og alle andre gisler de holder fanget. Foreldrene som kommer fra enkle kår, hadde ikke klart å gjøre saken kjent i Colombia, og var glade for hjelpen fra Norge. 

Vi nådde målet om å samle inn 10 000 underskrifter og underskriftskampanjen vakte i tillegg stor oppmerksomhet i Colombia. Tre ulike TV-programmer ble laget om kampanjen og Edsons sak.

Men det viste seg altså at Edson alt var død. Politiet tror at han ble myrdet like etter foreldrene hadde betalt løsepengene på 200 millioner pesos (ca. 700 000 kroner). 

Vi lyser fred over Edsons minne. 

Uten narko kollapser turistindustrien på Ibiza

Irske Michaella og skotske Melissa ble tatt på flyplassen i Lima med 11 kg kokain i bagasjen. Gateverdien av dette partiet er på omlag 50 milloner kroner i utblandet tilstand. Jentenes forklaring hørtes tynn ut: De var blitt kidnappet på Ibiza og tvunget til å utføre smuglingen.

Man ville tro at det i løpet av flyturen til Peru skulle være mulig å be om hjelp fra politi og sikkerhetsvakter på flyplassene.

Men i kokainbransjen har ikke nødvendigvis begrepene samme innhold som i dagligtalen.


I latinamerikanske storbyer blir små barn stadig oftere brukt som kurerer for forgjengene for å frakte stoff mellom bydeler. De blir sjeldnere stanset av politiet, og selv om de skulle bli det, risikerer de ikke tiltale. Det er ikke nødvendig for eierne av stoffet å fotfølge dem med våpen; skulle barna unnlate å levere på riktig sted til riktig tid, er straffen døden. Til dette har narkobransjen sine spesialister, los sicarios (profesjonelle drapsmenn).

I andre tilfeller er barna allerede stoffavhengige, og utfører hva de enn måtte bli bedt om mot å få daglige rasjoner kokain (paco/perico). Narkoleverandørene har derfor som strategi å dele ut stoff gratis til barn i bydelene der de opererer for på denne måten å rekruttere dem til å utføre jobbene de ikke tør ta selv.  

Barna går altså fritt på gaten, men er kidnappet likefullt.

Det er også kjent at titusenvis av fattige migranter blir kidnappet av kokainkartellene i Mexico, og mange av disse blir brukt som “muldyr” for å frakte mindre partier med narkotika over grensen til USA eller også internt i Mexico. I de tilfellene kidnappede personer benyttes til slike oppdrag, er det fordi kartellene kjenner ofrenes familier og kan hevne seg på disse hvis ikke partiet blir levert som avtalt. Det har vært eksempler på at kidnappede personer som arbeider som slaver for kokainleverandørene, og som har klart å rømme, har sett seg nødt til å returnere til savearbeidet etter at kartellene har begynt å henrette deres familiemedlemmer.

Så i narkobransjen kan man være kidnappet uten å være bakbundet eller ha en revolver rettet mot hodet.

Den internasjonale kokainsmuglingen som utføres av såkalte “muldyr”, ved å gjemmekokain i bagasjen eller i kroppens hulrom, er en av de vanligste formene for kokainsmugling fra Sør-Amerika til Europa. Tradisjonelt har det vært fattige latinamerikanske jenter som har blitt lokket til å utføre slik smugling – omlag 12 000 colombianske yngre kvinner sitter til enhver tid fengslet i USA eller Europa etter å ha blitt tatt i tollen som "mulas". Men de senere årene har det blitt stadig vanligere med europeiske muldyr. Bakgrunnen er hovedsaklig at disse i mindre grad blir utsatt for kontroller på flyplassene, men også de økonomiske krisetidene og arbeidsløsheten blant ungdom i Europa, som gjør at mange i desperasjon prøver kokainsmugling.

Hva som er situasjonen i saken til Michaella og Melissa vil forhåpentligvis bli avklart i den forestående rettssaken (som riktignok kan være tre år unna i følge peruanske kilder). Det som imidlertid er klart er at disse har tilbrakt de siste månedene som sommerhjelper på klubbene på Ibiza.


Narkotika, som er avkriminalisert i Spania, flyter fritt på “Den hvite øyen” i Middelhavet. En kilde i det spanske politiet bekrefter til The Times betydningen av “dop-turismen”: “Det er en reell frykt blant myndighetene at om narkomarkedet på øyen ble stengt ned, ville hele stedet kollapse.”

Mens coctails koster sine 20 på klubbene får man “en pille” samme sted til 5. Og særlig er “coke” populært, et gram kokain koster rundt €30, godt under halvparten av prisen i de nordeuropeiske landene.

Grunnen til den lave prisen på kokain er Spanias funksjon som brohode for den transatlantiske kokaintrafikken, blant annet for den betydelige delen somankommer via Afrika opp igjennom Sahara og derfra med båt over Middelhavet. Men de lave prisene har nok også den effekten å presse leverandørene, spesielt mindre dealere, til å source stoff direkte fra produsentene i Andes-fjellene. Slik som i denne saken.

Muldyrene som gjør slike smuglerreiser kan få noen titusener i betaling, men det er likevel ikke mange som risikerer å tilbringe ti år eller mer i et latinamerikansk fangehull for en slik sum.

Det hjelper da å ha andre måter å overtale potensielle muldyr på. Som lovnader om stoff til avhengige kunder. Eller enda bedre: oppgjør av narkogjeld.

Scottish Express har avdekket at Melissa Reid ble en flittig dopbruker på Ibiza, og også endte opp med kjente kriminelle i omgangskretsen. Irske Independent har på sin side avslørt at Michaella hadde en narkogjeld på 4000 til dealeren sin, og at dette skal være grunnen til at hun ble presset til å gjennomføre smuglerforsøket. 

En bekjent av henne på øyen bekrefter at det er vanlig at de som arbeider der også bruker stoff. Og at 80-90% av disse også selger stoff til turister for å spe på inntektene fra arbeidet i klubbene.


Den spanske eieren av baren Amsterdam, der Michaella arbeidet en periode, sier rett ut til The Guardian at narkotikaen ødelegger øyen. “Ibiza ødelegger unge mennesker. Det er paradis, men det er også helvete”  

Det kan nok jentene skrive under på fra fengselet i Peru. 

Venezuela: Ran av hår ny inntektskilde for gjengene


I Venezuela ble det begått 19 000 drap i 2011, ett hver halvtime. Bare i to land i verden blir det begått flere drap i forhold til folketallet. Drapsraten i Venezuela er for eksempel tre ganger så høy som i narkokrigens Mexico. 

Hovedstaden Caracas er verdens tredje mest voldeligste by. I 2012 ble 3862 mennesker myrdet der, 10 drap hver dag.

Drap er blitt den vanligste dødsårsaken blant yngre mennesker, og den tredje vanligste for befolkningen som sådan.

I takt med drapsstatistikken øker også annen kriminalitet: tyveri, utpressing, ran, kidnapping, narkosalg.

Og nå det siste: hår-ran.

Kvinner blir stanset på gaten med skytevåpen, og må finne seg i å få håret klippet av. Slik hår-ran har også funnet sted inne på kjøpesentre.

Håret blir solgt videre til frisører skjønnhetssalonger for bruk i parykker og hårforlengelse. Inntektene fra dette salget sies å overgå salget av stjålne smarttelefoner, som også er et stort problem i landet.

Størst er problemet i landets nest største by, Maracaibo. Der herjer en jentegjeng med saks, som går under navnet ‘Pirañas’. Byens ordfører Eveling de Rosales gikk nylig ut og informerte om at det nå var opprettet en egen politistyrke som skulle bekjempe problemet.

Hvorfor Venezuela?
Bakgrunnen for voldseksplosjonen i Venezuela er blant annet det visepresident i Council of the Americas, Eric Farnsworth kaller a narcotics culture: “The illegal drug activities tend to drive crime.”


International Crisis Group bekrefter sammenhengen i en rapport:
Venezuela has become a major drug trafficking corridor, and different groups, including Colombian guerrillas, paramilitaries and their successors, have been joined by mafia gangs from Mexico and elsewhere (…) 
[T]hat in turn has contributed not only to the rise in homicides, kidnappings and extortion rates, but also to a growth in micro drug trafficking, making poor and urban neighbourhoods more violent. 
Se mer på vår blogg  om hvordan Venezuela ble transittland for colombiansk kokain etter årtusenskiftet, og om hvordan narkotrafikken driver annen kriminalitet

Fengslet: Kjøpte bil med ett kg kokain av det amerikanske tollvesenet

Sergio (18) og Julio (19) ble stanset av politiet like ved badebyen Mazatlan på Stillehavskysten av Mexico i november i fjor.

De var på vei til en fotballkamp, og ble stanset i en Toyota Sienna som Sergios far hadde kjøpt på en auksjon som det amerikanske tollvesenet avholdt i McAllen, Texas.

Til ungdommenes forskrekkelse fant politiet en pakke med ett kilo kokain skjult oppunder dashbordet. Ungdommene ble pågrepet og har sittet i fengsel siden i påvente av at dere sak skal komme opp for retten.


Sergios far kontaktet siden politiet i McAllen, som bekreftet at den aktuelle bilen hadde blitt tatt i en tollkontroll i oktober 2011 med fem kilo kokain skult i karroseriet. Hver kokainforpakning hadde påskrevet ordet “Good” med svart tusj.

Det hadde også kokainpakken som ble funnet i guttenes bil.

Faren har nå lagt frem for de meksikanske påtalemyndighetene bilder av pakkene som ble funnet i bilen i 2011 samt et brev fra det amerikanske justisdepartementet der det blant annet heter:

“Torres Duarte could have had the cocaine without knowing when he was arrested driving the car in Mexico”


Men guttene sitter fremdeles fengslet, og har mistet siste år på videregående skole.

I følge faren er de “totalt deprimert, trette, desperate og bekymrede”.

To av mange tusen som blir uskyldige ofre for Mexicos voldelige narkotrafikk årlig.


* * *

Se også:

Lune ananas med kokainfyll
Kokain i kondomer og joggesko
Narko-papaya
247 kilo kokain beslaglagt i seilbåt i Isla Margarita, Venezuela
Kokain "regnet" fra himmelen
Narkotunnel oppdaget i Tijuana



Dødsfall på fotballbanen eksploderer. Er årsaken kokain?

Det virker som om nyhetene om fotballspillere som faller død om på banen kommer stadig hyppigere.

Et blikk på statistikken bekrefter inntrykket. Av de 100 spillere som har omkommet på banen (eller som direkte følge av illebefinnende på banen) siden 1889 har hele 42 av dødsfallene funnet sted de siste 10 årene.

58% av dødsfallene fant sted de første 115 årene, 42% de siste 10.

Ser man på årsakene, skyldes 85% av dødsfallene de siste 10 år hjerteinfarkt (eller det man med god grunn kan anta er hjerteinfarkt).

For dødsfallene i perioden 1889 til 2003 var imidlertid kun 37% forårsaket av hjerteinfarkt.

Sagt på en annen måte: De første 115 årene forekom et dødelig hjerteinfarkt på banen hvert tredje år. De siste årene er forekomsten 3,6 – per år. 1080% høyere enn gjennomsnittet for den første perioden.

Dette skjer altså i en tid med presumptivt bedre helsetjenester, bedre folkehelse, bedre medisinsk utstyr og kompetanse til stede på idrettsarrangementer etc.

Man må selvsagt forvente en viss underrapportering opp igjennom fotballhistorien. Men at dødsfall på 70- og 80-tallet skulle være så dramatisk underrapportert i forhold til det siste tiåret, virker lite sannsynlig. De siste ti årene har det altså vært registrert 36 infarktforårsakede dødsfall. På 80-tallet ble det registrert tre, på 70-tallet to.

Det er dessuten langt flere fotballspillere i dag i forhold til i sportens barndom, slik at den relative forekomsten kan ha vært høyere tidligere. Men også sammenlignet med 70- og 80-tallet - da antall utøvere var av samme størrelsesorden som i dag – er forskjellen enorm.

Så hva er årsaken?

Det har blitt forslått fra medisinsk hold at toppidrettsutøvere utvikler tykkere hjertevegger, noe som gjør dem disponert for å utvikle hjerteproblemer.

Det antydes også at spillernes situasjon i dag med kamper og turneringer året rundtsliter dem ut og i tillegg fører til økt bruk av medikamenter som kan resultere i hjerteproblemer.

Noe som bringer tankene over på forbudte medikamenter.

Til forskjell fra individuelle idretter som krever utholdenhet eller eksplosive egenskaper, antas prestasjonsfremmende midler - “doping” - å være lite utbredt i fotball. Derimot har “recreational drugs”, som kokain, en betydelig utbredelse. Eller “social drugs” som er navnet Antidoping Norge bruker i sine kampanjer. 

I opplæringsprogrammet Ren Utøver forteller tidligere landslagsspiller og Claus Lundekvam om hvordan han begynte å bruke kokain under karrieren i Southampton.  

I et intervju med Nettavisen utdyper Lundekvam:

 “Se på kokainbruken, for eksempel, innenfor idretten generelt i Norges land nå. Det er faen meg fri flyt. Det har jeg sett med egne øyne, både i England etter at jeg selv begynte å bruke det og i Norge nå i ettertid.
Det er et problem som blir større og større, fordi toppidrettsutøvere i dag blir klassifisert som stjerner. De er i miljøer hvor det er «high society», sammen med andre tilsynelatende vellykkede mennesker, og der er det mye sånt.

Problemet antas å være utbredt i ligasystemet i Storbritannia. Tidligere Chelsea-spiller Leon Knight har uttalt:

"Cocaine, in the last 10 years I've been involved in the game, has been strongly used"

Dusinvis av spillere skal ha testet positivt på kokain, men det har imidlertid blitt avdekket at FA og klubbene har tiet om mange av disse sakene; som Garry O’Connor (Birmingham), Elvis Hammond (Fulham), Lee Thorpe (Rochdale) og Lloyd MacGowan (Crewe). Også positive kokain-prøver i Everton, Nottingham Forest og Tranmere skal ha blitt lagt lokk på.


Kokain og hjerteinfarkt
Kokainbruk er blant de vanligste årsakene til hjerteinfarkt blant unge mennesker. En studie fra Spania viser for eksempel at kokain var årsaken til 21 av 668 plutselige dødsfall i et utvalg forskerne tok for seg, altså 3,1%. Samtlige av disse 21 dødsfallene var menn mellom 21 og 45 år.

Kokainets virkning på hjerte- og karsystemet er mangeartet: det kan medføre høyt blodtrykk, takyardi (ekstremt høy puls), hjertekrampe, uregelmessig hjerterytme, økt oksygenbehov – og altså hjerteinfarkt. 

Disse effektene er ikke tegn på fysisk avhengighet,  men effekter som kan oppstå etter én enkelt gangs bruk. Enkelte individer ser ut til å være disponert for slike reaksjoner på kokainet. 

Overlege Thor Edvardsen ved kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus forteller til Dagbladet at hjerteinfarkt forårsaket av kokain øker i omfang:

“Kokain gir store sammentrekninger i blodårene, som kan føre til store hjerteinfarkter også hos personer som ikke har noen risiko for hjertesykdom fra før. Å prøve det en gang kan ha store konsekvenser. Vi har sett en klar økning i pasienter helt ned i 20-årene som kommer inn til Rikshospitalet med hjerteinfarkt etter kokainbruk”.

Kokainbruk i Europa
En indikator på at kokain kan være en viktig del av årsaken til den voldsomme økningen i dødsfall på fotballbanen de senere årene, er at økningen i dødsfall er spesielt sterk i Europa. Av de 36 infarktdødsfallene på verdensbasis de siste 10 år, har hele 23 funnet sted i Europa, nesten to tredjedeler. 

Og det er nettopp i Europa kokainbruken har skutt voldsomt i været siden slutten av 90-tallet. I Storbritannia er bruken tredoblet i perioden, og i Europa som helhet mer enn fordoblet. Økningen i bruken blant yngre mennesker er enda sterkere.

Hvis denne hypotesen stemmer, kan en saktens spørre seg om hvorfor det ikke er åpenhet rundt saken. En årsak er selvsagt at en ikke ønsker å stigmatisere de omkomne og deres familier, selvfølgelig er langtfra alle dødsfallene narkotikarelaterte. 

En anen grunn kan dessverre være manglende åpenhet rundt kokainproblemet i fotballforbundene, noe både cover-up operasjonen i Storbritannia og reaksjonene i Norge på Lundekvams avsløringer kan tyde på.

Hvis det er tilfelle, er det et fryktelig svik mot unge fotballspillere som fortsette å risikere livet uten å kjenne den reelle risikoen tilsynelatende uskyldig kokainsniffing utgjør. 
 

Copyright 2011. All rights reserved. Cocaine.no is a project managed by Golden Colombia Foundation

RSS Feed. This blog is proudly powered by Blogger and uses Modern Clix, a theme by Rodrigo Galindez. Modern Clix blogger template by Introblogger.