Johan (12), aldri sett sin far

I dag er det 13 år siden soldaten José Libio Martínez fra Nariño i Colombia ble kidnappet av geriljaorganisasjonen FARC. Les om vårt møte med sønnen Johan (12) i denne reportasjen fra januar i år. Han har aldri truffet sin far.

(Reportasjen inneholder også et møte med familien til Pablo Emilio Moncayo som ble kidnappet samme dag; Pablo Emilio ble frigitt tidligere i år, se CNN).

Kidnapping har i årene som har gått blitt en lukrativ og utbredt tilleggsaktivitet for kokainmafiaen i hele Latin-Amerika. Blant annet er fattige migranter på vei gjennom Mexico mot USA utsatt for å bli kidnappet av kokainkartellene for å presse deres fattige familier for løsepenger. Vi kommer nærmere inn på det temaet her på Cocaine.no i 2011.

Jan Egeland hilser Colombia-farerne Silje,Cathrine og Lars.

Cocaine.no intervjuet i dag NUPI-direktør Jan Egeland om internflyktningesituasjonen i Colombia og hvordan denne henger sammen med kokaintrafikken. Intervjuet vil publiseres i vår multimediareportasje om temaet som kommer på nyåret.

Egeland uttaler blant annet at "uten kokainetterspørselen ville det ikke vært krig i Colombia", men samtidig at "uten krigen i Colombia, ville man ikke hatt kokaintilbudet i Europa".

Komplekst. Og derfor reiser tre norske ungdommer sammen med oss til Colombia denne uken for å bidra til å lage reportasje om konflikten og kokaintrafikkens rolle som kan hjelpe oss å forstå.

Jan Egeland har arbeidet med Colombia hele sitt voksne liv, blant annet som FNs spesialutsending til fredsforhandlingene for et tiår siden og senere som visegeneralsekretær for flyktninger i FN. Han har følgende hilsen med på veien til Silje, Cathrine og Lars:

Shakiras innsats for kokainkrigens ofre

VG skriver i dag om Shakiras arbeid med å tilby utdanning til fattige barn gjennom hennes humanitære organisasjon, Pies Descalzos. Cocaine.no reiser i neste uke på reportasjetur til Colombia sammen med de tre vinnerne av høstens konkurranse - Cathrine, Lars og Silje - nettopp for å rapportere fra arbeidet Shakira gjør for de internt fordrevne i landet (Colombia har over fire millioner internflyktninger som har måttet rømme fra sine hjem kokainkrigen i landet).

Se vår kronikk om Shakira sitt arbeid her og hennes tale under åpningen av den nye skolen i Barranquilla i fjor her (del 1/del 2).

Følg de tre ungdommenes rundreise til Shakira sine skoler de de møter kokainkrigens ofre på vår facebookside. I perioden 3. til 12. desember vil her komme daglige oppdateringer fra inntrykkene til "tre nordmenn i Colombia"!

San Carlos etter kokainkrigen. De overlevende forteller

Den idylliske dalen i Antioquia, Colombia der kommunen San Carlos ligger, ble mot slutten av nittitallet invadert av kokainfinansierte væpnede grupper. Her forteller ordføreren og noen av ofrene for volden om hva som skjedde og hvordan de overlevende nå prøver å reetablere sine liv.

Ordfører i San Carlos, Francisco Javier Alvarez Sanchez

Luis Alberto Giraldo, bonde

"Angela", bonde

Angela Giraldo, Procurador provincial Antioquia (en slags Fylkesmann)

Oscar: blind. uten hender. på nett!

Oscar Darío som vi møtte i reportasjen "Kokain og Landminer", mistet både synet og begge hender i landmineulykke, men han har et pågangsmot man bare må bøye seg i støvet for. På cocaine.no sin side for hjelp til landmineofrene har en giver donert en iPad til Oscar - et uunnværlig hjelpemiddel for at han skal kunne studere. Her får han opplæring i bruk av det nye hjelpemiddelet av Øystein Schjetne fra Stiftelsen Golden Colombia.

Oscar skrev sin første mail på iPaden allerede dagen han fikk den, og han lover å få en Facebook-profil på luften med det første. Og vi lover å publisere den her!

Ellers vil vi benytte anledningen til å takke Apple for deres innsats for å gjøre IT-hjelpemidler tilgjengelig for handicappede. (For ordens skyld vil vi opplyse om at Apple verken har bidratt med penger eller produkter til dette prosjektet, men æres den som æres bør.)

VoiceOver-funksjonaliteten som leser høyt alle sider, menyer og lenker, er som mange vil vite innebygget i iPad som standard funksjonalitet. Ingen ekstra programvare som må kjøpes dyrt og som man så må plundre med å installere. Det bare virker. Måtte mange flere elektronikkprodusenter følge deres eksempel.

Kokainmafiaen rekrutterer barn som misbrukere

Som vi vi fikk høre i reportasjen fra Comuna 13 i Medellín, Med livvakt på skolevei, jobber kokainmafiaen aktivt for å øke antall misbrukere/avhengige i kolombianske byer. Dette salget i de fattige bydelene finansierer bandene som de store kokaineksportørene har i bakhånd som en "stående hær".

Cocaine.no har fått rapporter om at bandene særlig nå truer barn til å bli misbrukere. Det er da snakk om kokain i en ekstremt farlig versjon, basuco. Dette stoffet er et biprodukt fra kokainfremstillingsprosessen og har derfor lavt kokaininnhold. Basuco forårsaker allerede i løpet av to år irreversible skader på nervesystemet og skader for alltid barnas hjernekapasitet og motorikk.

Cocaine.no vil i løpet av de neste ukene utarbeide en reportasje over disse barnas skjebne i de fattige bydelene i Bogotá og Medellín.

"Diana" (12) - et av kokainkrigens ofre

"Diana" var 12 år da hun ble rekruttert av en av de væpnede, kokainfinansierte gruppene i Colombia. Da hun var 14 tråkket hun på en mine og mistet det ene beinet.

Året etter levde hun i skjul hos søsteren i Medellin da noen som kalte seg "bienestar social" kom og hentet henne. Hun var livende redd, men det viste seg at dette var det kolombianske barnevernet som hjelp henne til å få protese og begynne på skolen igjen. I dag går hun på videregående og drømmer om å studere psykologi.

Les mer om de uskyldige ofrene for kokainkrigen i Colombia i vår multimediareportasje: Barna som betaler prisen for kokainbruken.

Med livvakt på skolevei

Cocaine.no har vært med konstabel Londoño på en vanlig arbeidsdag i Comuna 13 i Medellín i Colombia. Den består i å følge barn til skolen så de unngår å bli rammet av kulene fra kokainkrigen som har rast i Medellins fattige bydeler det siste året.

Barna kan fortelle at disse gjengene også kontrollerer befolkningens bevegelser og de kan ikke bevege seg fra et nabolag til et annet uten å ha betalt "skatt". Gjengene kjemper imidlertid hovedsaklig om kontroll over salget av narkotika som basuko og perico - farlige biprodukter fra kokainproduksjonen.

Se reportasjen fra Comuna 13 her.

Øystein Schjetne fra Cocaine.no med konstabel Jhonnatan Londoño

Kaffeplukkere tvinges til å bli misbrukere

Kokainmafiaen arbeider stadig med å finne nye inntektskilder. Nå er det fattige kaffeplukkere i Quindío, Colombia den går etter. El Tiempo melder at løsarbeiderne som jobber med kaffeinnhøsting nå blir presset til å bli narkotikamisbrukere. Mafiaen har tatt kontroll over arbeidsformennene, og de av arbeiderne som ikke røyker koka-base ("basuco") eller marijuana mens de arbeider risikerer å miste jobben. Slik skaper man avhengige og dermed inntekter.

Stoffet de konsumerer, blir trukket fra på månedslønnen. En effektiv kaffehøster kan ha en brutto månedinntekt på opptil kr 2500 (to tusen femhundre).

FARC-leder drept. Om "det tredje kokainkartellet"

FARCs militære leder Víctor Julio Suárez Rojas, alias Mono Jojoy, ble i går drept i Operación Sodoma, en samordnet operasjon mellom den kolombianske hæren, politiet og luftvåpenet. I følge en uttalelse fra Colombias president Juan Manuel Santos ble en FARC-leir som antas å være et av geriljaens hovedkvarterer, angrepet i fjellområdet Macarena i Meta-fylket med mer enn 30 fly og 27 helikoptre. Minst 20 geriljasoldeter ble drept, i tillegg til altså 'el Mono Jojoy'.

FARC anslås å kontrollere halvparten av kokainproduksjonen i Colombia, og står i følge den amerikanske statlige antinarkotikaorganisasjonen DEA bak vel to tredeler av kokainen som ankommer USA. FARCs hovedkunde er følgelig de meksikanske kokainkartellene. Det ble nylig avdekket at det blant annet ble opprettet et eget postselskap (!) som et ledd i denne smuglervirksomheten mellom Colombia og Mexico.

Etter Cali- og Medellín-kartellenes sammenbrudd tidlig på nittitallet, ble denne virksomheten overtatt av FARC og av paramilitære grupper (AUC) i Colombia. Disse gruppenes kontroll over ulike deler av landet gjorde at territoriell kontroll nå ble avgjørende for suksess i kokainvirksomheten. Denne nye kokainmafiaen tok kontroll over både kokamarker og transportkorridorer (for utførsel av kokain og innførsel av kjemikalier til kokainfremstillingsprosessen samt våpen). Sivilbefolkningen i områdene ble i mange tilfeller fordrevet med vold eller tvunget inn i en form for kokaslaveri.

Alias Mono Jojoy sin bror som har krigernavnet Germán Briceño Suárez, bedre kjent som alias Grannobles, er også kommandant i FARC og skal nå i følge El Colombiano drive kokaintrafikk på fulltid fra en base i Venezuela. Venezuela er den fremste mottaker av kokain fra Colombia for videretransport til europeiske og nordamerikanske markeder, og denne grensetrafikken er i stor grad kontrollert av FARC. Utskiping fra den kolombianske stillehavskysten til Mellom-Ameirka/Mexico i større grad er under paramilitære grupperingers kontroll.

Mange mener at det er FARC sin inntreden i kokainvirksomheten som har ført organisasjonen inn i en ond spiral av etisk forfall, med stadig hyppigere brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett. Eksempler på grusomheter fra de siste par ukene, er drapet på 14 politimenn i Caquetá der de sårede som overlevde angrepet, ble brent levende ifølge El Tiempo og "tre-minene" (landminer opphengt i trær) som blindet og vansiret ansiktene til to soldater i Tolima-fylket i forrige uke. Både gerilja og annen kokainmafia benytter aktivt landminer for å beskytte kokamarker, kokainlaboratorier og tilhørende transportruter.

Maria full av nåde: kokainsmuglere i tenårene

I dag melder norske nettaviser at Stina Brendemo Hagen har født en sønn i fengselet i Cochabamba, Bolivia. Europeiske ungdommer brukes stadig hyppigere til å smugle kokain fra Latin-Amerika på dette viset, siden de blir oppfattet som mindre mistenkelige i tollen enn ungdommer med latinamerikansk bakgrunn. Imidlertid er svært mange jenter fra Latin-Amerika i samme situasjon som Stina og Madeleine i Europa og Nord-Amerika. Rundt 12 000 kolombianske ungjenter soner fengselsdommer i utlandet for kokainsmuglig. Disse betegnes gjerne som "mulas" (muldyr) og har enten smuglet kokainet i baggasje eller i små kapsler i tarmsystemet med stor fare for eget liv.

Tenåringsgraviditet er utbredt i Colombia, særlig blant de fattige, og svært mange av disse jentene har små barn. Å sikre barnas fremtid var gjerne grunnen til at de tok sjansen på å smugle kokain, men resultatet blir ofte at barnet må vokse opp i fattige kår hos venner eller familie, og ikke får truffet sin mor overhodet i alle de årene hun soner sin dom på et annet kontinent. Cocaine.no vil til neste år publisere en reportasje om disse barna og deres mødre.

En gripende film om skjebnene til disse kolombianske ungjentene er amerikansk-kolombianske samproduksjonen María, llena eres de gracia / Mary full of grace fra 2004.

Hovedrolleinnehaver Catalina Sandino Moreno fra Colombia, som verken hadde erfaring fra teater eller film da hun fikk rollen, ble Oscar-nominert for beste kvinnelig hovedrolle - en ære hun kun deler med Salma Hayek og Penelope Cruz i den spansktalende verden.

Se klipp fra filmen på YouTube.

Barna som betaler prisen for kokainkonsumet

John på bildet var 13 år da en av minene som beskytter kokamarkene i Colombia, sprengte av ham foten. I likhet med de andre ungdommene vi har truffet under reportasjereisene i Antioquia-fylket de siste par ukene for å dokumentere lidelsene til disse ungdommene, har han imidlertid et livsmot av en annen verden.

Det har også Oscar Dario Arias til høyre på bildet under (der han smaker på sin første aquavit!) som sitter i styret for organisasjonen for overlevende etter landminer i fylket, Sobrevimap. I midten daglig leder for denne organisasjonen, Luz Adriana Zapata Uribe, som kjemper en tapper kamp for de nær 2000 landmineofrene bare i Antioquia. Grunnen til at dette fylket er særlig hardt rammet, er at i tillegg til kokadyrkingen her, går også kokainrutene til Europa og USA ut fra Urabá-golfen nord i fylket. Ulike kokainfinansierte væpnede grupper kjemper derfor om kontrollen over disse rutene og landminer er et av deres viktigste våpen.

Møt disse og mange flere i vår multimediareportasje om kokaintrafikkens landmineofre som publiseres på cocaine.no den 20. september.

Venezuelanske grensebyer styres av kolombiansk kokainmafia

Krisen mellom Colombia og Venezuela

Hugo Chávez annonserte i dag på en pressekonferanse sammen med - av alle - Diego Maradona fullt brudd med Colombia og ga kolombianske diplomater i landet 72 timer på å forlate landet. Bakgrunnen var Colombias president Alvaro Uribes påstander i forrige uke om at ledere for den kolombianske FARC-geriljaen holder til geriljaleire i landet - med venzuelanske myndigheters stilltiende aksept (se video fra Google Earth som zoomer inn på leirene her).

Det har lenge vært et spent forhold mellom de to landenes omstridte presidenter og situasjonen nådde et foreløpig klimaks i fjor da Venezuela innførte en boikott av kolombianske produkter som følge av Colombias vedtak om å la USA bruke militærbaser i landet (les mer...).

Alvaro Uribe prøvde å få gjennom en grunnlovsendring for å kunne bli gjenvalgt til en tredje presidentperiode, men Colombias kontitusjonsdomstol satte ned foten for dette lovforslaget i februar. I vårens presidentvalg ble Juan Manuel Santos, Uribes tidligere forsvarsminister, valgt med stort flertall og skal innsettes i stillingen den 7. august.

Santos har i mange år vært Chávez sin krasseste kritiker i Colombia, men i ukene etter valget har han lagt seg på en mer forsonlig, diplomatisk linje overfor Venezuela. Blant annet har han innbudt Chávez til innsettingsseremonien, noe Chávez tilsynelatende vurderte å akseptere. Og han har utpekt tidligere ambassadør i Caracas, den Uribe-kritiske María Ángela Holguín, til utenriksminister i sin regjering.

Etter at Alvaro Uribe lanserte anklagene i forrige uke, har han møtt motbør i Colombia for å forårsake en diplomatisk krise helt på tampen av sin regjeringsperiode. Også fra Uribes politiske fløy er reaksjonene skarpe. Alfredo Rangel som gjerne regnes som hjernen bak Uribes seguridad democrática-politikk og anses å høre til godt ute på høyresiden, skriver i en kommentar i ukemagasinet Semana at Uribe sine påstander er gammelt nytt. Det er veldokumentert i kolombianske medier at geriljalederne har leire i Venezuela, og påtroppende president Santos vet mer om dette enn noen siden han var forsvarsminister frem til 2009. Rangel peker på at mens Uribe først krever sikkerhet langs grensen for så å normalisere forholdet til Venezuela, ser Santos det motsatt; Santos er pragmatikeren mens Uribe er emosjonell og ideologisk. Derfor, i følge Rangel, skaper Uribe nå denne krisen for å vise at hans strategi som går ut på konfrontasjon, er den eneste mulige.

Kommentatoren María Isabel Rueda i Colombias største avis El Tiempo - høyreorientert og støttespiller for Uribe i hans to regjeringsperioder - viser også i kommentaren "Uribe - Santos' barnepasser" til at informasjonen om gerilaleirene i Venezuela har vært kjent lenge, og at det eneste nye er at en nå kjenner koordinatene. Hun mistenker Uribe for å være i harnisk over Santos nye Venezuela-politikk siden denne kan stille Uribe i et dårlig lys ved at det kan fremstå som om det finnes et annet alternativ til Uribes konfrontasjonspolitikk - som har kostet den kolombianske eksportindustrien stort. Hun avslutter ”Det vil være vanskelig for Uribe å overbevise oss om at han med all denne ny-gamle informasjonen ikke forsøkte å blande seg inn i sin etterfølgers politikk. Han oppnådde å sabotere Chávez’ tilstedeværelse ved innsettelsen”.

Så hva er egentlig situasjonen i grensetraktene mellom Colombia og Venezuela?

Etersom kokainkonsumet har blitt tredoblet i Europa det siste tiåret, har Venezuela blitt det viktigste transittlandet for den drøye halvpart av verdensproduksjonen av kokain som finner sted i Colombia (Peru og Bolivia står for resten). Hovedruten til USA går fra Colombias øde Stillehavskyst til Mexico, mens ruten til Europa går over den nær like øde grensen mot Venezuela. Som figurene under viser, hadde over halvparten av alle maritime kokainbeslag med destinasjon Europa lagt ut fra en havn i Venezuela, og tendensen i antall kokainflygninger med destinasjon USA er også tydelig i grafikken under fra npr.org.

I følge det amerikanske narkotikapolitiet DEA, kontrollerer FARC 50% av verdens kokadyrking, og de integrerer seg stadig lenger nedstrøms i verdikjeden. Når en i tillegg vet at geriljaorganisasjonen er presset kraftig på defensiven, dvs ut i jungelen, etter 10 år med USA-finansierte Plan Colombia, ville det vært oppsiktsvekkende om FARC ikke skulle være representert på begge sider av grensen i de enorme, uveisomme og sparsomt befolkede grensetraktene mellom Colombia og Venezuela. En "grense" som strengt tatt ikke eksisterer, som en kommentator nylig sa det.

Og det er ikke bare geriljaen som dominerer her. De nye narko-paramilitære gruppene som i Colombia omtales som Bacrim (Bandas Criminales Emergentes) er også godt representert i disse grensområdene – som for eksempel Erpac som dominerer trafikken på Guaviare-elven i Los Llanos.

De svenske forfatterne Lasse Wierup og Erik de la Reguera ga i år ut boken "Kokain. Drogen som fick medelklassen att börja knarka och länder att falla samman". Her forteller de om hvordan de tok seg over til San Antonio i Venezuela fra den kolombianske grensebyen Cúcuta (egen oversettelse fra svensk):

Men når vi passerer Simón Bolívar-broen i oktober 2009 spør ingen om våre pass, ingen på noen av sidene. Ingen kontrollerer våre vesker eller ber oss fylle ut tolldeklarasjon. Ingen lurer heller på hva vi skal gjøre i Venezuela. Vi kan uforstyrret vandre inn i grensebyen San Amtonio på den venezuelanske siden. Det samme gjelder stort sett alle som passerer grensen denne dagen. I en prestebolig i sentrum får vi forklaringen.

- Alle er bestukket: lokalpolitiet, det føderale politiet, tollvesenet, nasjonalarden. Alle tar i mot penger fra kartellene eller de illegale væpnede gruppene [...]. Her finnes alle grupper du kan tenke deg. Paramilitære, FARC, ELN, en liten venezuelansk venstregerilja med navn Fuerzas Bolivarianas de Liberación (Boliviansk Frihetsstyrke), og så de gamle, vanlige kriminelle gruppene. [...].

Men vent nå. Sier han paramilitære?

- Ja, i San Antonio og en del andre samfunn er det de kolombianske paramilitære som har hatt kontrollen siden 2001. De har etablert "celler" i nesten hver eneste boligområde og krever inn skatter av befolkningen. [...]

Også FARC og ELN finnes på den venezuelanske siden av grensen.

- ELN kontrollerer blant annet grensebyen Delicias, FARC på sin side smugler kokain via en rute som går via Novieros, Rubio, San Cristóbal og videre nordover mot Caracas. Geriljaene gjør som de paramilitære: de krever inn skatter av befolkningen.

Og situasjonen i Venezuela forverres år for år. Tidligere Drug Czar i Venezuela, Mildrer Camero uttaler til NPR:

"There is no political commitment. Why? Because they're not interested because they're getting rich. Now the situation in Venezuela is grave, grave, grave. At some moment we're going to collapse."

De siterer videre storsmugleren Luis Hernando Gómez som uttalte til kolombiansk politi før han ble utlevert til USA, at Venezuela var et "tempel" for narkotikasmugling og at "Venezuelans have no idea how bad it is going to get"

FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC, gir i årets rapport en indikasjon: Antallet kidnappinger i Venezuela har økt kraftig, og særlig i grensetraktene mot Colombia. Og grafen over antall drap i landet de siste 10-12 årene taler for seg.