Archives

Fire geriljamedlemmer dømt til pisking av indianersamfunn


De fire FARC-soldatene som ble pågrepet av indianerne i Toribío (Cauca, Colombia) i forrige uke, ble på lørdag dømt av en forsamling på 1000 stammemedlemmer til pisking.

Tre av geriljamedlemmene var voksne og ble dømt til 30 piskeslag, mens den fjerde, som var mindreårig (15 år), ble dømt til 10 piskeslag.

Indianerne anser ikke dette som straff, men som "opprettelse av harmoni". De anser at de fire har "generert disharmoni, utsatt samfunnet for risiko og skapt ubalanse".

Se mer om indianeropprøret mot de væpnede gruppene i Cauca her.

Kilde: http://www.semana.com/nacion/indigenas-deciden-remediar-latigazos-supuestos-guerrilleros-farc-retenidos/181215-3.aspx

Indianeropprøret i Cauca: Indianerne har pågrepet fire geriljasoldater

Siste nytt i opprøret inidianerne i Cauca har initiert i protest mot kokainkrigen i deres territorier, er at de pågrep fire geriljamedlemmer som var i ferd med å skyte granater mot et av hærens helikoptre.

Pågripelsen fant sted i nærheten av landsbyen Toribío der flere av de siste dagenes dramatiske hendelser har utspunnet seg.

De fire geriljamedlemmene vil bli dømt etter indiansk justis av en forsamling som vil tre sammen i løpet av de neste dagene.


Kilde: http://www.semana.com/nacion/guardia-indigena-retiene-cuatro-guerrilleros/181038-3.aspx

4000 indianere kastet ut militæret

I går inntok den pasifistiske Guardia Indígena (indiansk vaktstyrke), sammen med 4000 øvrige medlemmer av de lokale indianersamfunnene, militærforlegningen på fjelltoppen Berlín ved Toribío i fylket Cauca i Colombia.

Inidanerne hadde gitt de militære frist til midnatt for å forlate posten, og da de ved dagry fremdeles befant seg der, ble de fjernet ved håndmakt.

Indianerne i området kunngjorde i forrige uke at de krevde at alle væpnede grupper måtte forlate deres territorium umiddelbart, politi og militære inkludert. Bakgrunnen er at krigen i området mellom de kokainfinansierte gruppene (spesielt geriljaen FARC) og myndighetene går hardt ut over sivilbefolkningen. Cauca er av stor strategisk betydning for de illegale gruppene på grunn av kokamarkene der og fylkets lange kyst mot Stillehavet hvorfra kokainet sendes videre til Mellom-Amerika med USA som endelig destinasjon.


Se mer om utviklingen i saken her:

Cauca, Colombia: Opprørske indianere tok med seg styrtet fly og ferdskriver

Jambaló, Cauca under geriljaangrep. Fly med militære som skulle komme til unnsetning, skutt ned

Colombias president ankommet indianersamfunnet som kaster ut politi og militære
Link
1300 indianere kaster ut gerilja, kokainbander, politi og militære fra sine områder


Kilde: http://www.elespectador.com/impreso/politica/articulo-360765-guardia-indigena-impone-su-ley

Cauca, Colombia: Opprørske indianere tok med seg styrtet fly og ferdskriver

Som vi har skrevet om tidligere, styrtet et militært fly av typen Supertucano under FARCs angrep på landsbyen Jambaló på onsdag, man frykter at det kan ha blitt skutt ned av geriljaen.

Det var i nettopp dette området indianersamfunnene denne uken erklærte at de ville kaste ut alle væpnede grupper fra sine territorier - inkludert politi og militære - noe som foranlediget den kolombianske presidentens besøk i området på onsdag.

En minga (forsamling i form av en marsj) på 200 indianere, "bevæpnet" med sine tradisjonelle bastones de mando (rituelle staver, se bildet), tok seg i dag frem til åstedet for flystyrten, demonterte flyet og fraktet det vekk sammen med ferdskriveren som de også fant. Deretter ble det gjennomført åndelige ritualer for å rense stedet. Operasjonen innebar høy risiko for FARC hadde minelagt området der flyet styrtet.

En kommisjon med representanter fra Det kolombianske luftforsvaret og fra den brasilianske produsenten, Embraer, skulle ankommet åstedet torsdag, men været var for dårlig til at helikopteret kunne lande. Og fredag var altså flyet vekke.

Indianerne har uttalt at de vil overlevere flyet i helgen til en humanitær kommisjon.

Kilde: http://www.elespectador.com/noticias/nacional/articulo-359758-otra-osadia-de-los-indigenas

Jambaló, Cauca under geriljaangrep. Fly med militære som skulle komme til unnsetning, skutt ned

Tredje nyhetssak fra fylket Cauca i Colombia i dag, der FARC og andre narkofinansierte grupper kjemper desperat for å holde kokainruten gjennom fylket åpen.

I øyeblikket er politistasjonen i landsbyen Jambaló under angrep fra geriljaen. Det benyttes både skytevåpen og eksplosiver. Militære styrker er på vei for å komme politimennene til unnsetning. Et fly av typen Super Tucano som skulle yte hjelp til de angrepne er imidlertid savnet, og man frykter at mannskapet er omkommet. En talsmann for FARC har ringt rundt til kolombianske medier og informert om at flyet ble skutt ned av geriljaen. Luftvåpenet benekter dette og hevder at flyet har styrtet. Hvis flyet virkelig er skutt ned, betyr dette at FARC har skaffet seg jord-til-luftmissiler, noe de lenge skal ha prøvd å få tak i.

Kilde: http://www.elespectador.com/noticias/judicial/articulo-359019-farc-hostigan-estacion-de-policia-jambalo

SISTE: Colombias president ankommet indianersamfunnet som kaster ut politi og militære

Colombias president Juan Manuel Santos ankom sammen med forsvarsminister Juan Carlos Pinzón i formiddag kommunen Toribío i Cauca der indianersamfunnet har besluttet å kaste ut alle væpnede grupper - politi og militære inkludert. Han hadde der møte med kommunens ordfører og andre i kommuneadminsitrasjonen, mens lederne for indianerne ikke var invitert. De uttaler på sin side at de har bedt om noe møte med regjeringen, og heller ikke er interessert.

300 indianere rev mandag denne uken forskansningene til landsbyens politistasjon mens en annen grupe på 1000 oppsøkte nærmeste geriljaleir og fikk denne flyttet. Indianerne opptrer ubevæpnet i en såkalt minga - kvinner og menn, barn og eldre.

Gruppene er nå på vei til militærforlegningene El Tierrero og Cierro Berlín for å kreve disse stengt umiddelbart.

Landbyen har siden 1983 opplevd over 1000 angrep fra geriljaen, og de har lyktes å innta landsbyen 14 ganger. Innbyggerne klager på at under angrepene går politiet i en bunkers på politistasjonen, mens det er sivile bygg og sivilbefolkningen i landsbyen som blir rammet.

Presidenten har nå erklært at myndighetene vil iverksette en "Plan Cauca" som i tillegg til nye grep for å bedre sikkerhetssituasjonen i fylket, også vil innebære investeringer i jordbruksprosjekter etc for å redusere innbyggernes avhengighet av geriljaen.


Kilder:
http://www.eltiempo.com/colombia/cali/consejo-de-ministros-en-toribio-indigenas-pediran-gobierno-propio_12020809-4

http://www.semana.com/nacion/indigenas-dispuestos-desmantelar-puesto-militares-aledanos-toribio/180562-3.aspx

1300 indianere kaster ut gerilja, kokainbander, politi og militære fra sine områder

I fylket Cauca i Colombia har kampene mellom geriljaen og hæren blitt stadig mer intense Linkde siste årene. Geriljaen angriper dessuten politistasjoner i landbyene i form av direkte angrep eller med bomber og granater. I tillegg gjør de såkalte bacrim (narkoparamilitære grupper) krav på kontroll over deler av regionen. Denne situasjonen gjør seg gjeldende i alle fylkene i den sørvestlige delen av Colombia: Nariño, Cauca og Valle del Cauca. Bakgrunnen er geriljaens og narkoparamilitære gruppenes behov for å kontrollere denne regionen der transportrutene går fra kokamarkene og –laboratoriene til utskipingshavnene langs Stillehavskysten. Det er de kokainfinansierte gruppenes livsnerve det er snakk om.

Kampene har ifølge indianerne i området (Cauca er et av de kolombianske fylkene med flest inidanere) få falne blant de kjempende parter, men desto flere blant sivilbefolkningen. Inidanersamfunnene i Toribío I Cauca har derfor besluttet å kaste ut alle væpnede grupper. Dette inkluderer gerilja, poiti, hæren og de narkoparamilitære. I helgen begynte de å ødelegge forskansningene til politistasjonen i landsbyen Toribío, og de informerte politisjefen at de måtte forlate området. 300 indianere fjernet hundrevis av sandsekker, som utgjør skyttergravene rundt politistasjonen, og helte dem ut i elven. Politiet valgte klokt nok ikke å sette seg i mot handlingen med makt, men å prøve å komme i dialog med befolkningen.

Samtidig gikk 1000 inidanere ut i jungelen på leting etter FARC-geriljaens leir for å destruere ogå denne.

Feliciano Valencia, talsmann for Comité Regional Indigena de Cauca, uttaler i et intervju med El Tiempo at de har foreslått for regjeringen at indianersamfunne selv utøver kontroll over regionen, blant annet med 4000 inidanske vakter som allerede er etablert. Om kokadyrkingen i området sier han videre:

- Vi skal bevisstgjøre folk om at den er mer et problem enn en fordel. Folk må innse at selv om koka er en tusenårig medisinsk tradisjon hos oss, så har den blitt plukket opp av andre mennesker som gjør annen nytte av den.

- Så vil dere oppgi kokadyrkingen?

- Vi vil rykke opp plantene der hvor de måtte være plantet i uforholdsmessig store mengder. Og vi skal komme med en resolusjon som sier at hvert samfunn kan ha maksimalt 50 planter til tradisjonell bruk. Resten må de fjerne, for det er vi selv som medvirker til krigen – for det er narkotrafikken som driver den.

- Hva vil dere gjøre med laboratoriene og narkotrafikantene?

- Hvis vi må fjerne laboratorier, så gjør vi det. Og hvis vi må fjerne folk utenfra som har kommet til våre områder for å lage dette produktet, så kommer vi til å gjøre det. Vi fjerner dem.

- Hvorfor tror du at disse ulike gruppene kommer til å gjøre som dere sier?

- De bør gjøre det, for det er viljen til samfunnet her.


NR
K var på reportasjereise i denne delen av Colombia i vinter sammen med Cocaine.no. Her er en av reportasjene som tar for seg hvordan utskipingen av kokain fra regionen foregår.

Mexicos nyvalgte president hentet inn "Verdens beste politimann" som spesialrådgiver i kampen mot kartellene

Den nylig avgåtte general Óscar Naranjo er noe av det nærmeste Colombia kommer en nasjonalhelt. De siste fem årene var han politidirektør i landet og han var den eneste fra politiet noensinne som har blitt forfremmet til firestjerners general. I 2010 ble han også kåret av IACP, Det internasjonale politiforbundet, til ”Verdens beste politimann”. Naranjo var sentral i operasjonene som tok livet av Pablo Escobar og hans kompanjong Rodríguez ’El Mexicano’ Gacha og som dermed førte til Medellín-kartellets endelikt.

Siden den gang har han vært kolombianske kokainsmugleres Nemesis, og har jevnt og trutt pågrepet de ulike capo’er og ’alias’er i mafiane for utlevering til USA.

Naranjo fratrådde etter eget ønske stillingen som politidirektør i Colombia den 12. juni. Nå er han engasjert av den nyvalgte presidenten i Mexico, Enriqe Peña Nieto, som spesialrådgiver for sikkerhet og bekjempelse av organisert kriminalitet.

Den nyansatte spesialrådgiveren er kritisk til strategien om å sette inn militæret mot kartellene, som for eksempel da myndighetene sendte 10 000 soldater til grensebyen Ciudad Juárez i fjor høst. Hans erfaring tilsier at denne ”ildkraften” får mange sivile ofre, og at den ikke skremmer kartellene. Han påpeker imdlertid at hæren og marinen vil ha en sentral oppgave i å kontrollere og bryte opp rutene narkotrafikantene benytter.

Han viser videre til at det å bekjempe narkotrafikken i Mexico med nødvendighet må bety en reduksjon av voldsnivået. Hans målsetting er derfor at det i løpet av de første 100 dagene av den nye presidentperioden må oppnås en bestemt reduksjon av voldsepisoder, for eksempel 50%. Spesifikt anbefaler han opprettelsen av Grupos de choque (”shock troops”) som kan bestå av både personell fra hæren, marinen og politiet. Disse skal ved tilgang til etterretningsinformasjon gå etter ”mål med spesielt høy verdi”, altså de mest ettersøkte kartelllederne.

Videre vil han fokusere innsatsen for å redusere drap og kidnappinger i de mest voldsbelastede regionene som han hevder utgjøres av kun seks byer, og som han mener det må være mulig å kontrollere bedre.

Han presiserer også betydningen av en differensiert strategi: Det er ikke tilstrekkelig å gå etter narkotrafikanter, man må spesielt rette innsatsen og bruke elitegrupper mot de væpnede grenene av kartellene, gruppene med sicarios (leiemordere) som i Colombia går under betegnelsen de oficinas cobro (”inkrevingskontorer”).

Den nyvalgte presidentet har forsikret – spesielt overfor amerikanske senatorer og kongressmedlemmer – at han vil fortsette president Felipe Calderons kamp mot narkokartellene, og ikke, slik mange mistenker, inngå en hemmelig avtale om fredelig sameksistens med dem.

Valgets taper i Mexico: PRI kjøpte stemmer

Andrés Manuel López Obrador, bedre kjent som AMLO i Mexico, som kom på andreplass i presidentvalget forrige helg, anklager vinneren, Enrique Peña Nieto og hans parti, PRI, for ha vunnet med uærlige metoder. Han hevder at valget er en "nasjonal skam" da det var preget av ulovligheter; den alvorligste av disse ifølge AMLO er at PRI kjøpte millioner av stemmer.

På en pressekonferanse fredag ga han til kjenne at han heller ikke anerkjenner IFE (Det nasjonale valginstituttet som står ansvarlig for gjennomføringen av valget) sin omtelling av stemmene forrige uke. Mange steder i landet satte IFE seg mot åpning av pakker med stemmer ifølge AMLO, og han anklager instituttet for å innta en "lukket holdning" med hensyn på å gjennomføre en transparent omtelling.

Han ga videre uttrykk for på pressekonferansen at hans folk nå arbeider for å dokumentere hvor mange stemmer som ble kjøpt, hvor, og hvor store summer som ble brukt på denne "umoralske, bedragerske operasjonen".

Se mer om stemmekjøp i vår reportasje om Narkopolitikk på Cocaine.no.

Lørdag var det en stor demonstrasjon i Mexico by der tusenvis av demonstranter marsjerte langs avenyen Paseo de la Reforma til Zocalo-plassen. Av slagordene demonstrantene ropte var blant annet "fraude, fraude, fraude" (svindel), "Andrés aguanta, el pueblo se levanta" (Andrés, hold ut, folket reiser seg) og "Si hay imposición, habrá revolución" (Hvis det blir innsettelse, blir det revolusjon).

Kilder:
Llama inmoral a Peña Nieto; Elección, una vergüenza nacional… afirma AMLO - Vanguardia:
http://www.elespectador.com/noticias/elmundo/articulo-358018-mexicanos-protestan-contra-pena-nieto-y-resultados-electorales

'via Blog this'

Kokainboss: "Narkotrafikk - det må du gjøre i samarbeid med de væpnede styrker"

Juan Carlos Ramírez Abadia, alias 'Chupeta', er en tidligere kolombiansk kokainboss som soner i fengsel i USA. I går kom meldingen om at han i avhør der skal ha oppgitt at han skal ha betalt bestikkelser til en lang rekke fremtredende personer i Colombia i forbindelse med sin smuglervirksomhet. På listen står blant annet tidligere riksadvokat Luis Camilo Osorio og tidligere kongressmedlem Carlos Alonso Lucio. Sistnevnte er forøvrig gift med Viviane Morales som gikk av som Colombias riksadvokat i fjor.

I tillegg står det 20 generaler og oberster, fra både militære og politiet, på listen. Et eget kapitel er viet bestikkelser til marineoffiserer.

'Chupeta' trekker frem som en viktig erfaring at "narkotrafikk - det må du gjøre i samarbeid med de væpnede styrker".


Kilde: http://www.caracol.com.co/noticias/judicial/alias-chupeta-involucra-a-16-generales-y-a-dirigentes-politicos-con-el-narcotrafico/20120704/nota/1716507.aspx

Seks militære pågrepet i Colombia med 600 kilo kokain

Fem militære ble i dag arrestert i Antioquia i Colombia for besittelse av 600 kilo kokain. De ble stanset i en SUV i kommunen Mutatá, og i bilen fant politiet altså 600 kilo kokain som man antar tilhører kokainbanden Los Urabeños.

Blant de pågrepne var én offiser, én underoffiser og tre menige.

Kilde: http://www.semana.com/nacion/militares-detenidos-cocaina-pertenecen-cuarta-brigada-del-ejercito/180107-3.aspx

Valgfunksjonærer lovet politisk parti seier i guvernørvalg for 10 millioner

To ansatte og én tidligere ansatt i Registraduría i Colombia (etaten som blant annet er ansvarlig for valggjennomføringen) ble arrestert på lørdag, mistenkt for forsøk på valgfusk i Valle de Cauca-fylket.

Funksjonærene skal ha hatt møter med partiet MIO - som politiet har sikret seg bilder og video fra - der de skal ha tilbudt MIO å vinne guvernørvalget i fylket mot en betaling på 3 milliarder pesos (ca. 10 millioner kroner).
Align Center
Tilstede på møtet var "partieieren" av MIO, den narkosiktede ex-senatoren, Juan Carlos Martínez, som nylig slapp ut fra fengsel der han sonet en dom for "parapolitikk" (samarbeid med paramilitære grupper).


Politiet antyder at ytterligere 11 offentlige funksjonærer vil bli pågrepet i denne saken.



Kilde: http://www.elespectador.com/noticias/judicial/articulo-356851-casa-de-martinez-sinisterra-se-planeo-el-fraude-electoral-del-va

Mexicos president planlegger å forlate landet av sikkerhetshensyn når han går av

Washington Post skrev i helgen at Mexicos avgående president, Felipe Calderon, planlegger å forlate landet når presidentperioden hans utløpet ved nyttår. Bakgrunnen er at han frykter at narkokartellene vil komme etter ham og hans familie når han ikke legner kan gjøre regning med sikkerhetsoppbudet som en president i Mexico har.

I gårsdagens valg ble Enrique Peña Nieto fra PRI-partiet valgt til Mexicos nye president. PRI – Partiet for den institusjonaliserte revolusjon - var partiet som hadde makten i Mexico fra 1929 til 2000 og var kjent for omfattende korrupsjon og maktmisbruk. Det har fremkommet stadig ny informasjon som indikerer at partiet også hadde en avtale – eksplisitt eller implisitt - med narkokartellene som fordelte områder og ruter mellom dem, og som dermed holdt narkokriminaliteten og -volden i sjakk.

Denne avtalen ble brutt da PAN-partiet kom til makten med Vicente Fox som president (2000-2006). Og i 2006 erklært som kjent PANs neste president, Felipe Calderon, kartellene krig.

Selv om 55 000 mennesker har mistet livet de siste 6 årene, var ikke narkokrigen et stort tema i valgkampen. Årsaken er nok at ingen av kandidatene hadde noen gode svar på hvordan krisen kan løses. Peña Nieto har uttrykt at han vil ha sterkere fokus på ofrene, og å forebygge kidnappinger og annen kriminalitet. Han vil restrukturere og profesjonalisere politiet, styrke og forbedre rettsvesenet og en rekke andre gode målsetninger som har det til felles at det er vanskelig å se hvordan det skal kunne lykkes med den omfattende narkokorrupsjonen som er den egentlig maktfaktoren i Mexico.

Han har blitt konfrontert med om han vil vende tilbake til PRIs tidligere strategi med å inngå en stilltiende avtale med kartellene, noe han selvsagt avviser. Det er imidlertid liten tvil om at en betydelig del av velgermassen som stemte på ham under søndagens valg, håper og regner med at han gjør nettopp det, slik at landet kan vende tilbake til fredeligere tilstander, om enn mer korrupte.

Under gårsdagens valg ble det også valgt nasjonalforsamling i Mexico, seks delstater valgte guvernør og 900 kommuner valgte ordfører og kommunestyre. Det er her på lokalnivå at kartellenes politiske makt virkelig er tydelig. Ordførerkandidater har blitt myrdet, mange har blitt truet til å trekke sitt kandidatur og dusinvis, kanskje hundretalls, er bestukket for å støtte kartellene.

President for kongressenes nasjonale sikkerhetskommisjon uttaler til BBC World i denne forbindelse: ”Den organiserte kriminaliteten interesserer seg for kommunevalgene i enkelte deler av landet. Det er ikke det at de egentlig bryr seg med hvem som blir ordfører, det de er interessert i er hvem som blir utpekt som politisjef for dermed å kunne kontrollere narkotrafikken i området.”

Leonardo Valdés, president for Det federale valginstituttet, IFE, som er ansvarlig for valggjennomføringen i Mexico, bekrefter til magasinet Reforma at narkopolitikken så langt i all hovedsak gjør seg gjeldende på lokalnivå. ”I Mexico er vi foreløpig i første etappen på den prosessen, jeg håper vi kan løse dette problemet før vi kommer til neste trinn.” Det han da blant annet referer til er for eksempel situasjonen i Colombia der kokainmafiaen har hatt mange flere år på å penetrere det politiske systemet.

Se reportasje om narkopolitikk i Colombia på Cocaine.no.

Et tegn på at noe lignende er i ferd med å skje i Mexico er at tre tidligere guvernører for PRI i Tamaulipas er under etterforskning for å ha samarbeide med kartellene. Og skulle volden i Mexico plutselig stoppe opp når Peña Nieto blir innsatt som president i januar neste år, vil det i alle fall være – mistenkelig.

Narkoparapolitikere forsøkte "statskupp mot konstitusjonen" i Colombia

Den 20. juni vedtok den kolombianske kongressen en ny lov som reformerte landets juridiske system. Intensjonen var å effektivisere et sendrektig og overbelastet system, blant annet ved å eliminere uhensiktsmessige instanser og opprette andre mer formålstjenlige.

Forberedelsene og debattene rundt den nye loven hadde pågått i regjeringsapparatet og kongressen i snart et år, så en skulle forvente at den endelige godkjenningen skulle være en formalitet som ikke ville vekke særlig oppmerksomhet. Men tvert i mot: Colombia eksploderte i hellig vrede da mediene begynte å rapportere hva kongressen hadde vedtatt: I korte trekk ga den nye loven i praksis immunitet til kongressmedlemmene. Videre ble det juridiske systemet for etterforskning og tiltale mot politikere og høyere statsfunksjonærer endret; den juridiske instansen med ansvar for dette i dag ble nedlagt i den nye loven, og den nye som ble vedtatt opprettet - eksisterer naturlig nok ikke. Og det ble ikke laget overgangsregler. Resultatet ville vært at de 1500 sakene påtalemyndighetene arbeider med, ville falt i et juridisk tomrom med immunitet som konsekvens også for disse.

Årsaken til at kongressmedlemmene ønsket en slik lov, er at rundt enLink tredjedel av kongressmedlemmene i de siste tre periodene antas å ha blitt innvalgt ved hjelp av narkoparamilitære grupper. Foreløpig er 44 kongressmedlemmer dømt, men påtalemyndighetene etterforsker over 100 ytterligere saker. I tillegg er hundrevis av lokalpolitikere også under etterforskning eller dømt for parapolitica som fenomenet kalles.


Den nye loven vakte voldsomme reaksjoner i sivilsamfunnet i Colombia, i de sosiale medier og også i enkelte politiske miljøer. Den tidligere presidenten Andres Pastrana (1998-2002) kalte loven ”et statskupp mot konstitusjonen”, siden den fullstendig forrykket forholdet mellom den dømmende og den lovgivende makt som er nedfelt i forfatningen av 1991. Venstrepartiet Polo Democratico krevde folkeavstemning om loven, mens andre gikk lengre og krevde folkeavstemning om oppløsning av kongressen.

President Santos, hvis regjering hadde fremmet lovforslaget for kongressen, hevdet at loven var blitt endret til det uakseptable av kongressen. I en prosess som betegnes conciliacion, der lovteksten harmoniseres mellom de to kammerne i kongressen, var det i følge presidenten blitt innført en rekke punkter som regjeringen ikke var kjent med, og ikke kunne stille seg bak.

Det er blitt kjent at presidenten vurderte innføring av unntakstilstand i situasjonen som hadde oppstått. Han endte imidlertid opp med å "sende loven tilbake" til kongressen med oppfordring om å nedstemme den, noe han forøvrig ikke hadde konstitusjonell anledning til. Justisminister Juan Carlos Esguerra tok det politiske ansvar for fiaskoen og trakk seg den 22. juni.


Loven ble så nedstemt i kongressen 28. juni, og den verste politiske krisen i Colombia på mange år ser ut til å være over. Fremdeles er det imidlertid miljøer som arbeider med forslag om folkeavstemning om oppløsning av kongressen, og atter andre som agiterer for en ’constituyente’, nedsettelse av en forsamling for å utarbeide en ny grunnlov.
 

Copyright 2011. All rights reserved. Cocaine.no is a project managed by Golden Colombia Foundation

RSS Feed. This blog is proudly powered by Blogger and uses Modern Clix, a theme by Rodrigo Galindez. Modern Clix blogger template by Introblogger.