Vi publiserer her en oversettelse av artikkelen De foreldreløse barna i Ciudad Juárez - en generasjon merket av hat som sto i El Tiempo den 13. april:
Seks år gamle Jorge putter penger på sparebøssen for å kjøpe et «geitehorn», (som er slanguttrykket for en AK47) for å drepe dem som myrdet Pappa. Det forteller psykologen som behandler en gruppe av de 12 000 foreldreløse barna som volden i Ciudad Juárez i det nordlige Mexico har etterlatt.
Den lille er en av få som mottar psykologisk behandling for å overkomme traumet det var å se en av sine foreldre bli drept i denne grensebyen der 7000 mennesker har blitt myrdet på grunn av krigen mellom narkotrafikanter og ordensmakten siden 2007.
«Minst 12 000 barn har mistet i alle fall en av sine foreldre. Nå er det hat og hevnlyst mot dem som drepte deres foreldre, men i morgen vil det være hat og hevnlyst mot staten som tillot at det skjedde» sier Gustavo de la Rosa fra Den statlige kommisjonen for menneskerettigheter.
De la Rosa kommer frem til dette tallet ved å ta utgangspunkt i at flertallet av de 7000 drepte var mellom 17 og 35 år. Parene i Ciudad Juárez pleier å få i gjennomsnitt tre barn, ofte før de fyller 20.
Funksjonæren forklarer at de bare råder over 20 psykologer for å hjelpe familiemedlemmene – barn og voksne – til de som er myrdet. Tallet på drapsofre øker i gjennomsnitt med 50 per uke. Ved slutten på et møte mellom lokale institusjoner som har avdelinger for behandling av ofre, innrømmer han: «Vi har nettopp talt opp hvor mange psykologer vi har tilsammen, og vi nådde ikke engang ett hundre.»
“Vi trenger øyeblikkelig psykologer som har erfaring med barn fra Balkan eller Afrika”, påpeker han.
I tillegg til påtalemyndighetens psykologer, er det en organisasjon med katolske leger som behandler barn under 8 år gratis. Jorge er en av disse. «Hans mor kom helt hysterisk til oss og fortalte om det han hadde sagt om det han ville kjøpe for pengene på sparebøssen, og dette er historier vi hører ofte», sier Silvia Aguirre. Hun er grunnlegger av Familiesenter for integrasjon og vekst som har seks terapeuter.
«Et annet barn ba om at de fylte sparebøssen hans for å kjøpe en bombe som han ville bruke mot TV-stasjonen som hadde vist farens avskårne hode», legger hun til.
Barna mottar lek-terapi for å bryte ut av isolasjonen og raserianfall de får etter foreldrenes død og stigmatiseringen de er ofre for i samfunnet for å være «barn av narkotrafikanter».
Vi holder også kurs for ungdom og voksne. Det er svært mange som trenger hjelp. Bare på en ungdomsskole her i nærheten som har 300 elever, er det 210 av dem som har mistet en av foreldrene på voldelig vis», forteller hun.
Myrna Pastrana, en forfatter som er født i Cuidad Juárez, har samlet et hundretalls historier fra små barn. Pastrana er forfatter av «Den gang fortauene var våre» som tar for seg Ciudad Juárez sin traumatiske situasjon - en gang en rolig by og nå forlatt fra ettermiddagen av. Særlig gjelder det i sentrum av byen der butikker har blitt brent ned og forlatt.
Ikke langt borte er broen som forbinder byen med nabobyen El Paso (i Texas, USA). «En gutt på seks år fortalte om hvordan noen menn hadde ankommet huset og trukket foreldrene og hans tre eldre brødre ut av huset. De drepte foreldrene og hev dem inn i bagasjerommet. Han så hvordan de kjørte dem vekk, og alt som var igjen var en blodpøl», forteller hun.
«Tusenvis av barn mottar ingen hjelp overhodet. Utvilsomt kommer de til å utvikle seg til hatefulle voksne, sannsynligvis kommer de selv til å bidra til voldsspiralen. Hvorfor er ikke Unicef her allerede? Hvorfor har ikke (president) Felipe Calderón bedt om internasjonal hjelp ennå?» spør Pastrana. Og De la Rosa og Aguirre er enige.
Myndighetene i Mexico dannet et fond på 800 000 dollar for å hjelpe ofrene, men selv ordføreren i Cuidad Juárez, Héctor Murguía innser at dette er utilstrekkelig.
