Hvorfor førte prisen på lime til borgerkrig i Michoacán, Mexico? - Del 1

Vel er lime viktig for mexicanerne når de skal innta sin tequila, men femdoblingen i limeprisen i Mexico city det siste året, har fått uante konsekvenser. Lime-produsentene har tatt til våpen. 

Hvorfor det var limen som fikk glasset til å renne over, kommer vi til. Først litt om hva som har skjedd:

Etter de siste ukene å ha tatt flere mindre kommuner i staten Michoacán rykket i forrige uke de paramilitære “autodefensas” inn i byen Apatzingán som regnes å være hovedkvarteret til kartellet Los Caballeros Templarios (Tempelridderne).

Den mexicanske sentralmakten, som det siste året hadde forholdt seg passiv mens dusinvis av slike selvforsvarsgrupper etablerte seg i stadig flere av Michoacáns 117 kommuner, kunne ikke la en by med 130 000 innbyggere havne i hendene på en paramilitær gruppe. President Peña Nieto hadde intet valg: 2500 mann fra militæret og det føderale politiet ble sendt inn med Hercules-fly, utstyrt med både tanks og Black Hawks, for å gjenerobre byen.

Flere sivile skal ha mistet livet i operasjonen. Selvforsvarsgruppene trakk seg ut av byen, men nekter å legge ned våpnene inntil myndighetene oppfyller deres krav - som i følge gruppenes talsmann Estanislao Beltrán er å pågripe de syv lederne for Tempelridderkartellet og gjenopprette rettsstaten i Michoacán.  

Hvem kriger mot hvem i Michoacán? Hvorfor? Og hvorfor har ikke staten kontroll?

Michoacán er en av de vakreste meksikanske delstatene. I det bølgende høylandet noen timer nord for Mexico by ligger idylliske småbyer i kolonistil på rekke og rad. Her finner man en av ”de magiske byene” i Mexico, Pátzcuaro, som ligger ved innsjøen ved same navn (et navn som for øvrig i 2011 ble kåret til det vakreste ord i det spanske språket) og er en de største turistattraksjonene i landet. Helt ute i vest ender denne fruktbare delstaten i stillehavets brenninger.

Og nettopp denne strategiske beliggenheten er en av grunnene til at Michoacán i flere tiår har vært tilholdssted både for narkotikaprodusenter og –trafikanter, delstaten står for en betydelig andel av landets produksjon av marihuana og metamfetamin. 

Lenge var det kartellet La Familia Michoacana som styrte narkotikaaktiviteten i regionen. Etter at kartellets leder ble pågrepet i juni 2011 (slik vi rapporterte om her) har Tempelridderkartellet tatt over kontrollen over de illegale aktivitetene, selv om førstnevnte fremdeles eksisterer.

Begge karteller har det til felles at de søker å fremstå som voktere av den katolske religion og den høye moral som et ledd i å legitimere sine grusomheter, i så måte har de mer til felles med de colombianske paramilitære gruppene enn de øvrige meksikanske kartellene.

Noe annet de har til felles med de colombianske paras, er at det er i Michoacán den organiserte kriminaliteten har kommet lengst i å ta total kontroll over territoriet, og dette inkluderer politisk kontroll. Som vi rapporterte om i reportasjen Narkopolitkk var lokalvalget i Michoacán i november 2011 alt annet enn demokratisk. Kartellene sto bak mordet på ordføreren i kommunen La Piedad, og bak drapstrusler mot hundrevis av andre kandidater. 50 kandidater valgte å trekke seg i løpet av valget, hundrevis valgte å aldri stille opp. 

Det store flertallet av dem som ble valgt, er kartellenes menn; enten ved at de er kjøpt og betalt av kartellene, eller ved at det eksisterer en innforstått avtale om at hvis politikerne blander seg bort i de kriminelles aktiviteter – vil de bli drept.

Ved å ha en slik politisk kontroll, oppnår kartellene også en kontroll over det lokale politiet, siden ordførerne i Mexico både bestemmer taktiske prioriteringer såvel som utnevnelser i ordensmakten. Det lokale politiet, som uansett er både intimidert og korrupt i utgangspunktet, ser derfor en annen vei mens kartellene opererer – hvis de da ikke selv er direkte involvert i operasjonene.  

Hva benyttes denne kontrollen til?

Det primære formålet med denne territorielle kontrollen er å kunne produsere og transportere narkotika uten frykt for å bli pågrepet eller få varene beslaglagt. Men ikke bare det: Med en slik territoriell kontroll, har kartellene også mulighet til å tjene penger på mange andre former for kriminalitet. Hvorav kidnapping og utpressing er to av de mest utbredte. Og de to som rammer sivilbefolkningen hardest.

Se også: 150 000 antatt kidnappet i Mexico i 2014

Denne muligheten, er ikke bare et utslag av at “mye vil ha mer”. Kartellene er til enhver tid avhengig av å tjene mer enn rivalene – i motsatt fall vil de bli detronisert (hvilket i denne virkeligheten betyr dekapitert). Og dessuten er utpressing og kidnapping av sivilbefolkningen et kraftfullt våpen for å vise hvem som styrer og å sikre underkastelse og lydighet.

Så bakgrunnen for selvforsvarsgruppenes kamp mot kartellene, er ikke, som noen medier har meldt, “at de er lei av å komme i skuddlinjen i narkokrigen”. Sivilbefolkningen er militære mål for kartellene.

Arturo Román, en av lederne for selvforsvarsgruppen i Tecalpatepec, forklarer til Semana grunnen for revolten mot kartellet: “Tempelridderkartellet herjet med oss. De krevde en andel av inntektene våre, de ranet oss, de drepte oss, de kidnappet oss, de tok med seg kvinnene våre...”

En annen, en av lederne for gruppen i Tierra Colorada, sier det slik: “Narkotrafikantene holder ting vanligvis under kontroll i sine områder, men i det siste har de blitt involvert i utpressing og mord. Og det går ikke. Narkotrafikken får staten ordne opp i, men kidnapping og ran rammer oss direkte”.

Disse to ledernes forklaringer, bekreftes fra akademisk hold. Forsker og professor ved Unam, Raúl Benítez, sier det slik: “De koopterte sakte med sikkert lokale styresmakter og lokalt politi, de presset ordførerne og sikret at politiet arbeidet for dem. Deretter, fortsatte de med maktovertagelsen, og krevde en andel av de offentlig budsjetter til seg og sine “bedrifter”. De neste ofrene for “skattleggingen” ble produsentene av avokado og lime. Da ble folk desperate, og de gjorde opprør.”

Det høres besynderlig ut at det skulle være en skattlegging på bøndenes produkter som førte til opprør, og ikke vold og kidnappinger. Men situasjonen skal være desperat for at sivile skal ta til våpen mot noen av de grusomste og best bevæpnede mafiaene som noensinne har eksistert. En slik revolt utløses ikke av noen hundretalls mord eller kidnappinger. Men en massiv skattlegging av alle ledd i verdikjeden som folk på landsbyga lever av, tar bokstavelig talt fra dem levebrødet; “vi måtte gi dem brødet som barna våre skal leve av”, som en av dem uttalte.

Prisen på lime steg i 2013 med 500% i Mexico city

Kiloprisen økte fra 8 pesos til 50. Og ingen skjønte i utgangspunktet hvorfor. Ingen satte det i sammenheng med det korrupte valget i Michoacán I 2011 og kartellenes økende teritorielle kontroll – som blant annet ga utslag i avsindig utpressing/”skattlegging”.  

Men nå, i januar 2014, med Michoacán i en borgerkrigaktig tilstand, er ingen lenger i tvil. Og situasjonen er heller ikke begrenset til denne staten. Selvforsvarsgrupper finnes nå i 13 av de 31 mexicanske statene. Edgardo Buscaglia i Instituto de Acción Ciudadana uttaler til Newsweek at de har registret 700 selvforsvarsgrupper siden 2010.

Hvordan vil Mexicos president Peña Nieto forholde seg til selvforsvarsgruppene? Hvordan vil disse utvikle seg? Vil de etterhvert utvikle seg til narkotrafikanter og bli regulære paramiliære armeer – slik det skjedde i Colombia, og som førte til folkemordet og flyktningekatastrofen der på 90-tallet? Eller er de allerede støttet av andre karteller? Vil de virkelig - som en av deres ledere har sagt - gjennomføre en revolusjon i Mexico? 

Cocaine.no kommer snart tilbake til disse spørsmålene i en oppfølgingsartikkel.