Dødsfall på fotballbanen eksploderer. Er årsaken kokain?

Det virker som om nyhetene om fotballspillere som faller død om på banen kommer stadig hyppigere.

Et blikk på statistikken bekrefter inntrykket. Av de 100 spillere som har omkommet på banen (eller som direkte følge av illebefinnende på banen) siden 1889 har hele 42 av dødsfallene funnet sted de siste 10 årene.

58% av dødsfallene fant sted de første 115 årene, 42% de siste 10.

Ser man på årsakene, skyldes 85% av dødsfallene de siste 10 år hjerteinfarkt (eller det man med god grunn kan anta er hjerteinfarkt).

For dødsfallene i perioden 1889 til 2003 var imidlertid kun 37% forårsaket av hjerteinfarkt.

Sagt på en annen måte: De første 115 årene forekom et dødelig hjerteinfarkt på banen hvert tredje år. De siste årene er forekomsten 3,6 – per år. 1080% høyere enn gjennomsnittet for den første perioden.

Dette skjer altså i en tid med presumptivt bedre helsetjenester, bedre folkehelse, bedre medisinsk utstyr og kompetanse til stede på idrettsarrangementer etc.

Man må selvsagt forvente en viss underrapportering opp igjennom fotballhistorien. Men at dødsfall på 70- og 80-tallet skulle være så dramatisk underrapportert i forhold til det siste tiåret, virker lite sannsynlig. De siste ti årene har det altså vært registrert 36 infarktforårsakede dødsfall. På 80-tallet ble det registrert tre, på 70-tallet to.

Det er dessuten langt flere fotballspillere i dag i forhold til i sportens barndom, slik at den relative forekomsten kan ha vært høyere tidligere. Men også sammenlignet med 70- og 80-tallet - da antall utøvere var av samme størrelsesorden som i dag – er forskjellen enorm.

Så hva er årsaken?

Det har blitt forslått fra medisinsk hold at toppidrettsutøvere utvikler tykkere hjertevegger, noe som gjør dem disponert for å utvikle hjerteproblemer.

Det antydes også at spillernes situasjon i dag med kamper og turneringer året rundtsliter dem ut og i tillegg fører til økt bruk av medikamenter som kan resultere i hjerteproblemer.

Noe som bringer tankene over på forbudte medikamenter.

Til forskjell fra individuelle idretter som krever utholdenhet eller eksplosive egenskaper, antas prestasjonsfremmende midler - “doping” - å være lite utbredt i fotball. Derimot har “recreational drugs”, som kokain, en betydelig utbredelse. Eller “social drugs” som er navnet Antidoping Norge bruker i sine kampanjer. 

I opplæringsprogrammet Ren Utøver forteller tidligere landslagsspiller og Claus Lundekvam om hvordan han begynte å bruke kokain under karrieren i Southampton.  

I et intervju med Nettavisen utdyper Lundekvam:

 “Se på kokainbruken, for eksempel, innenfor idretten generelt i Norges land nå. Det er faen meg fri flyt. Det har jeg sett med egne øyne, både i England etter at jeg selv begynte å bruke det og i Norge nå i ettertid.
Det er et problem som blir større og større, fordi toppidrettsutøvere i dag blir klassifisert som stjerner. De er i miljøer hvor det er «high society», sammen med andre tilsynelatende vellykkede mennesker, og der er det mye sånt.”

Problemet antas å være utbredt i ligasystemet i Storbritannia. Tidligere Chelsea-spiller Leon Knight har uttalt:

"Cocaine, in the last 10 years I've been involved in the game, has been strongly used"

Dusinvis av spillere skal ha testet positivt på kokain, men det har imidlertid blitt avdekket at FA og klubbene har tiet om mange av disse sakene; som Garry O’Connor (Birmingham), Elvis Hammond (Fulham), Lee Thorpe (Rochdale) og Lloyd MacGowan (Crewe). Også positive kokain-prøver i Everton, Nottingham Forest og Tranmere skal ha blitt lagt lokk på.

Kokain og hjerteinfarkt

Kokainbruk er blant de vanligste årsakene til hjerteinfarkt blant unge mennesker. En studie fra Spania viser for eksempel at kokain var årsaken til 21 av 668 plutselige dødsfall i et utvalg forskerne tok for seg, altså 3,1%. Samtlige av disse 21 dødsfallene var menn mellom 21 og 45 år.

Kokainets virkning på hjerte- og karsystemet er mangeartet: det kan medføre høyt blodtrykk, takyardi (ekstremt høy puls), hjertekrampe, uregelmessig hjerterytme, økt oksygenbehov – og altså hjerteinfarkt. 

Disse effektene er ikke tegn på fysisk avhengighet,  men effekter som kan oppstå etter én enkelt gangs bruk. Enkelte individer ser ut til å være disponert for slike reaksjoner på kokainet. 

Overlege Thor Edvardsen ved kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus forteller til Dagbladet at hjerteinfarkt forårsaket av kokain øker i omfang:

“Kokain gir store sammentrekninger i blodårene, som kan føre til store hjerteinfarkter også hos personer som ikke har noen risiko for hjertesykdom fra før. Å prøve det en gang kan ha store konsekvenser. Vi har sett en klar økning i pasienter helt ned i 20-årene som kommer inn til Rikshospitalet med hjerteinfarkt etter kokainbruk”.

Kokainbruk i Europa

En indikator på at kokain kan være en viktig del av årsaken til den voldsomme økningen i dødsfall på fotballbanen de senere årene, er at økningen i dødsfall er spesielt sterk i Europa. Av de 36 infarktdødsfallene på verdensbasis de siste 10 år, har hele 23 funnet sted i Europa, nesten to tredjedeler. 

Og det er nettopp i Europa kokainbruken har skutt voldsomt i været siden slutten av 90-tallet. I Storbritannia er bruken tredoblet i perioden, og i Europa som helhet mer enn fordoblet. Økningen i bruken blant yngre mennesker er enda sterkere.

Hvis denne hypotesen stemmer, kan en saktens spørre seg om hvorfor det ikke er åpenhet rundt saken. En årsak er selvsagt at en ikke ønsker å stigmatisere de omkomne og deres familier, selvfølgelig er langtfra alle dødsfallene narkotikarelaterte. 

En anen grunn kan dessverre være manglende åpenhet rundt kokainproblemet i fotballforbundene, noe både cover-up operasjonen i Storbritannia og reaksjonene i Norge på Lundekvams avsløringer kan tyde på.

Hvis det er tilfelle, er det et fryktelig svik mot unge fotballspillere som fortsette å risikere livet uten å kjenne den reelle risikoen tilsynelatende uskyldig kokainsniffing utgjør.