Når man tar kokain skyter pulsen og blodtrykket i været. Samtidig trekker blodårene seg sammen og risikoen for å dø av en blodpropp i hjertet eller hjernen øker.
På en slik fredelig søndag i Norge, anbefaler vi alle å ta et minutts stillhet foran det virtuelle alteret 72migrantes.com. Dette er minnesmerket over de 72 fattige latinamerikanerne som ble kidnappet og myrdet i fjor av en av meksikanske bandene som lever av å forsyne Europa og USA med kokain, og som sper på inntekten med slik kidnapping.
72 fattige latinamerikanske familier, som kanskje hadde skrapt sammen det de kunne for at et en sønn eller en datter skulle få muligheten til en bedre fremtid i USA, fikk beskjed om at hvis de ikke betalte løsepenger ville vedkommende bli drept. 72 familier som ikke klarte det, og som nå kun sitter igjen med minnet om et kjært familiemedlem. La oss ikke glemme vi heller, besøk 72migrantes.com.
Det er ingen tvil om at det både innføres, omsettes og brukes mye kokain, og at det brukes i flere deler av befolkningen enn før. Kokain er blitt et stoff for hvermannsen.- "Svein", spaner ved oslopolitiet
Sjøl har jeg mista fem jobber og ødelagt sju samboerforhold på grunn av kokain.- "Klaus" (31)
Middag hørte med til sjeldenhetene. I det ene øyeblikket avslo Karin ungenes ønske om nye joggesko, mens hun i det neste handlet kokain for store summer. Ofte måtte de ty til sine egne foreldre for å få betalt husleia. Rusbruken slukte fort ni tusen kroner i måneden.-"Karin" (42)
Flyktningekatastrofen i Colombia som forårsakes av de ulike kokainbandene, rammer i økende grad befolkningen i de fattigste bydelene der kokainbandene har kontrollen (se mer her og her). Nå har denne tragedien rammet «Diana» som har arbeidet med vår organisasjon i flere år. Hun bor i en av de fattigste bydelene av Bogotá som blant annet er et av områdene hvor internflyktninger fra landsbygda ankommer for å sette opp sine plankeskur. Hun er en driftig dame som har drevet sosialt og kulturelt arbeid i slummen i alle år, og særlig arbeidet med barn for å stimulere dem til å ta skolen alvorlig og holde seg borte fra de kriminalle gjengene.
Kontoen som nå er opprettet spesielt for «Diana» står i navnet til Stiftelsen Golden Colombia, og har nummer: 3633.30.05608
Bacrim (bandas criminales) er betegnelsen myndighetene i Colombia bruker på de nye kokainbandene som har overtatt for den narkoparamilitære organisasjonen AUC som demobiliserte i perioden 2003-2006. Ifølge offisielle tall, består disse bandene av 4000 mann. Forskeren Natalia Springer skriver imidlertid i denne kommentaren (En elefant i sengen) at disse gruppene minst har 12 000 medlemmer. Disse gruppene sto for 7 200 drap i 2010, altså vel halvparten av drapstallene i den mye omtalte kokainkrigen i Mexico – i et land som er under halvparten så folkerikt. Ifølge Springer er disse gruppene representert i 210 av landets kommuner (municipios) og i 8 av landets storbyer, og deres mål er å ta kontroll over grenseområdene samt over de fattigste bydelene i storbyene. Hun peker også på det som vi her tidligere har rapportert om (se bl.a. her, her og her for situasjonen i byene og her og her for situasjonen i grenseområdene), at kokainbandene bruker disse slumområdene til en rekke kriminalle aktiviteter som narkosalg, utpressing, kidnapping og ikke minst rekruttering barn og ungdom inn i sine rekker.
El Tiempo skriver i en leder at tilfeller av utpressing, ran, kidnapping og drap øker kraftig i byene. Antall ran har for eksempel økt med 48% de siste 8 årene. I Bogotá har disse bandene også den senere tid stått for flere ran i ren kommandoraidstil, med maskinpistoler og sinnrikt planlagte fluktruter. Politiet i Bogotá ble nylig styrket med 2500 mann, og landets politisjef, General Óscar Naranjo, har midlertidig gått inn som politisjef i Bogotá for å prøve å stanse den negative utviklingen.
Også en av byrådene i Bogotá (concejal), Antonio Sanguino, bekrefter at den økende volden og usikkerheten, særlig i de fattige bydelene, skyldes disse nye bandene som er en «resirkulert og videreutviklet» versjon av de tidligere paramilitære gruppene. Han viser til at dette er en strategi gruppene har for å ta makt i byen for hvitvasking av penger (fra kokaineksporten) og for salg av narkotika (microtráfico). «Vi står ikke overfor noen vanlige bydelsgjenger, men overfor et særlig alvorlig fenomen, en eksplosiv blanding», sier han.
Også justis- og innenriksminister Germán Vargas Lleras, vedgår at disse bandene nå «utfordrer statens autoritet», og han bekrefter at selv om de er involvert i ulike kriminelle aktiviteter, er deres hovedaktivitet er narkotikaproduksjon og -trafikk.
Jorge Restrepo som er direktør ved forskningsinstituttet Cerac og professor ved Universidad Javeriana, påpeker at disse gruppene i likhet med de tidligere paramilitære utøver territoriell kontroll i rurale strøk, de har etablert kontakt med de politiske elitene i regionene, og de benytter samme type vold som de paramilitære, blant annet massakrer. Ifølge Human Rights Watch økte antallet massakrer i Colombia med 41% fra 2009 til 2010 .
I denne kommunen er både gerilja og de nye narkoparamilitære grupperingene som betegnes Bacrim til stede. Denne gangen er det imidlertid tilsynelatende ikke kamper mellom disse bandene som har utløst flyktningestrømmen, slik som vanligvis er tilfelle. Bøndene hevder at det er FARC som nå har truet dem til å flykte. Dette skal være en reaksjon på at myndighetene den senere tid har prøvd å utrydde kokamarkene i kommunen ved sprøyting av plantegift fra fly, såkalte fumigaciones. I stadig større grad benyttes manuell fjerning av kokaplantene ved egne brigader, men Anorí er den kommunen som har nest flest landminer i Antioquia så den manuelle metoden ville koste for mange liv her. (Les i denne artikkelen om hvordan kokainbandene bruker landminer for å beskytte kokamarker, kokainlaboratorier og transportkorridorer.)
Det anslås at inntektene fra kokainvirksomheten i Anorí utgjør omtrent to millioner kroner ukentlig for FARC, og at dette finansierer geriljaens virksomhet i denne delen av landet. Det er antatt at det er dette som har utløst desperasjon i geriljaen slik at de nå benytter sivilbefolkningen som et våpen for å få stanset sprøytingen av kokamarkene.
De 5 100 menneskene som så langt har blitt fordrevet fra sine gårder, har søkt tilflukt i landsbyen Anroí som er komunesenteret. Matleveranser til kommunen er innstilt da leverandører ikke tør sende lastebiler lenger til området. Det er heller ikke overnattingsmuligheter i landsbyen, så mange må bo på fortauene, og det fryktes at det nå kan bryte ut epedemier.
Anorí ligger for øvrig vel 10 mil nordvest for kommunen San Carlos der tre norske ungdommer var på besøk i begynnelsen av desember sammen med cocaine.no for å rapportere fra flyktningekatastrofen som utspant seg når kokainbandene kjempet om makten der for noen år siden, se under Dag 6 i denne reportasjen.
Copyright 2011. All rights reserved. Cocaine.no is a project managed by Golden Colombia Foundation
RSS Feed. This blog is proudly powered by Blogger and uses Modern Clix, a theme by Rodrigo Galindez. Modern Clix blogger template by Introblogger.