800 000 hektar skog erstattet av kokamarker i Colombia

I følge den nylig utgitte boken, Las nuevas dimensiones del narcotráfico en Colombia, har kokaintrafikken forårsaket felling av 800 000 hektar skog i landet siden 1981. Kokainvirksomheten har de siste årene stått for omlag en femtedel av avskogingen i landet, det vil si 500-600 kvadratkilometer årlig.

Arealet som ble brukt til kokadyrking i 2009 utgjorde 0,1% av Colombias landareal, men siden kokamarkene stadig flyttes rundt på, er hele 10% av landets areal påvirket av kokadyrkingen. Det anslås at 180 000 familier er involvert i virksomheten – og at disse tjener under den ofisielle minstelønnen i landet (ca. 1700 kr/mnd).

(El Espectador, 14.12.2011)

Den egentlige faren ved avskogingen i Sør-Amerika

I denne artikkelen i Semana fremgår det at Colombia feller omlag 315 000 hektar skog om året. Det verste med dette, for Colombia, er strengt tatt ikke at det bidrar til å heve temperaturen, men at landet mister muligheten til å tilpasse seg klimaendringene. Diana Carolina Useche, forsker ved Alexander von Humboldt-instituttet i Bogotá, uttaler til Semana: “Når man hogger en skog mister man mange av tjenestene som skogen tilbyr: trærne som holder på jorden, og som dermed bidrar til å unngå oversvømmelser og jordskred; regulering av klima og vannsyklus; næringsmidler og sykdomsregulerende virkning”. I følge Useche er det ”minst farlige ved avskogingen utslippene av karbondioksid, det virkelige bekymringsfulle er at befolkningen blir stadig mer sårbare for konsekvensene av den globale oppvarmingen”.

En av effektene forskeren henviser til, sykdomsregulering, dreier seg for eksempel om at mygg som er smittebærere av tropesykdommer som leishmaniasis og chagas kommer inn til urbane områder når de har mistet sitt naturlige habitat. Dette har en for eksempel sett i Brasil ved at anofeles-myggen som sprer malaria, har ankommet enkelte byer som følge av avskogingen i Amazonas.

Carbon cowboys

Colombia har 58 millioner hektar skog. Siden 2005 har landet mistet i gjennomnsnitt 238 000 hektar skog årlig (ett hektar er 10 000 kvadratmeter). Det tilsvarer 27 hektar i timen.

En av mekanismene verden setter sitt håp til for å redde skogene i land som Colombia er Redd. Dette går i enkelhet ut på å betale de som eier og bor i skogen for å bevare skogen fremfor å hogge den ned.

Nils Ranum i det norske Regnskogfondet uttaler i denne artikkelen til ukemagasinet Semana at han frykter at en slik plutselig økning i verdien på tropisk skog kan utløse konflikter rundt eierforholdene til jorden.

En nylig publisert rapport over Redd i peruansk Amazonas bekrefter Ranums frykt: «Det er fint at vi ønsker å redusere utslippene og fange mer karbon med trærne våre, men vi kan ikke gjøre skogen til en handelsvare», sier en av rapportens forfattere, Roberto Espinoza, til Semana. Rapporten viser hvordan flere indianersamfunn, uten lese- og skriveferdigheter, har blitt lurt eller presset til å skrive under kontrakter der de har gitt fra seg jorden eller leid den ut uten noen utløpsdato for avtalen.

Colombia er spesielt utsatt for slikt jordtyveri. I løpet av de siste to tiårene har mer enn 8 millioner hektar av landets jordbruksareal blitt stjålet og eierne fordrevet, hovedsaklig av kokainfinansierte paramilitære grupper. Faren for en tilsvarende utvikling i landets regnskoger er overhengende.

Stjernejournalister avslørte kokainmafia - rømte til Norge - nyheter - Dagbladet.no

Stjernejournalister avslørte kokainmafia - rømte til Norge - nyheter - Dagbladet.no:

'via Blog this'

Cocaine.no stanset av koka-ras

Cocaine.no's reportasjeteam tok i forrige uke turen fra den cundiboyacenske høysletten – i den østre Andesfjellkjeden i Colombia – og ned mot den mektige Magdalenafloden. Fra de små, hvitmalte landsbyene nær 3000 meter over havet, der værbitte, eldre menn rusler gatelangs i sine mørke filthatter og karakteristiske ruanas (ullponchoer), tipper veien plutselig brått og bratt nedover. «Der ingen skulle tru» at en vei kunne gå; som om Vårherre selv i euforisk skaperkraft skulle ha risset inn veien i fjellsidene med djerve tak.
Under en stålblå himmel danser små elver seg gjennom de grønne skogene, iblant kaster de seg stolte seg ut i intet fra en klippe, før de setter solid nedslag og fortsetter den rasende ferden nede i dalbunnen igjen. Visst kunne Vårherre skapt et vakrere land enn dette – men like sikkert er at han ikke gjorde det.

Men gradvis blir skogen tynnere, og elvene villere - og brunere. Her hvor skogen er vekke er jordbunnen hard, og vannet renner oppå istedenfor å trekke ned i jorden. Errosjon overalt, vannet river med seg jord på sin ferd mot elvene. Små og store jordras rundt hver sving. Stadig vekk ser en dusinvis av menn stå langs veien med spader for å utbedre stedene der rasene har ødelagt veien.

Andre steder holder mennene på med å sage opp nyfelt tømmer midt i veibanen. Det gir om ikke annet en pause for å gå ut av bilen og suge inn naturens lukter og lyder. Men det er et forstemmende syn, hogsten bidrar ytterligere til errosjonen. Men med stadig dårligere fremkommelighet, er det tryggere å satse på å frakte verdifullt edeltre til byen for å selge, enn vanlige jordbruksprodukter en ikke engang har garanti for å få solgt.

I det kvelden nærmer seg og vi nærmer oss reisens mål, Puerto Boyacá ved Magdalenafloden, er det brått stopp. Jordmassene ligger meterhøye på veien foran oss, og 15 mann fra det lokale «veiheimevernet» arbeider på spreng med å åpne en trase gjennom rasstedet. Vi blir innkvartert hos en familie i den fattigslige landsbyen, for å vente på et mulig gjennombrudd i arbeidet dagen etter. 16 mil opp igjen i fjellet på den elendige veien fristet ikke.

Mens barna inntok kveldsmaten på gulvet rundt oss, samtalte vi med foreldrene. Hun var født i landsbyen like etter den var blitt anlagt tidlig på 80-tallet, han var fra en av landsby lengre nede. Hit hadde folk flyttet for å dyrke koka etter at kokainkartellene for drøye 30 år siden sluttet å handle kokapasta fra Peru, og heller stimulerte kolombianske bønder til å forsyne dem. Vi spør om situasjonen i dalen her for et tiår siden, var det ille? De nikker stumt, skotter bort på barna, og mumler noe om massakrer. De trenger ikke si så mer, vi vet alle hvordan det var. Paramilitære og gerilja kjempet om kontroll over kokamarker og -ruter. Og det var sivilbefolkningen i «motpartens» områder som var de militære målene.

Se mer om kokainindustriens miljøødeleggelser i vår reportasje om temaet.

Dagen etter tar vi noen oversiktsbilder over rasstedet tidlig om morgenen. Joda, det var som vi trodde. I overkant av veien, lå det en forlatt kokamark. Mellom veien og kokamarken var det et tynte belte på en 10 meter med skog som skulle sikre at en ikke kunne se kokaplantene fra veien. Kokadyrkingen tok slutt her for 6-8 år siden, men siden kokamarker bruker ekstreme mengder med kunstgjødsel og insekts- og ugressmidler, er det sjelden skogen kommer tilbake. Vi så det hadde gått flere ras på denne kokamarken, og nå var altså det store gått. Det tok ikke liv denne gangen.

Midt på dagen får veiarbeiderne åpnet en trasé og lagt sitt ulovlig hoggede tømmer i bunnen, og jeepen vår får trukket seg gjennom. Videre nedover dalen blir synet bare verre og verre. Dalsidene er ribbet for skog. Den vanlige prosessen: man flytter langt unna allfarvei for å dyrke koka, kone og barn kommer etter etter et år eller to, man bygger hus, rydder beitemark til buskap, hogger noe mer skog for å dyrke mais og grønnsaker, sper på inntekten med ulovlig tømmervirksomhet... Resultatet er imidlertid et par tiår senere samfunn som knapt kan overleve på grunn av rovdriften på miljøet. For ikke å snakke om konsekvensene for menneskene som bor langs elvene nedover mot kysten: I 2010 måtte tre millioner mennesker i Colombia flykte fra sine hjem som sto under vann, på grunn av at de avskogede Andesfjellsidene har mistet sin evne til å regulere nedbøren.

44 drept og 16 skadet i ras i Manizales, Colombia

44 mennesker er funnet døde og 16 er fortsatt savnet etter helgens jordras som begravde 16 hus i Manizales, Colombia.

De som bor på disse utsatte, bratte stedene i kolombianske storbyer, er som oftest internflyktninger. På de tre konkurransevinnernes reise til Colombia i 2010, ble disse vitne til en slik tragedie i Medellín der vel 150 mennesker mistet livet. Se deres reportasje fra ulykkesstedet på nrk.no.

Årsaken til rasene er det voldsomme regnet som falt over Colombia de siste månedene i 2010 og som nå har startet igjen. Dette forårsaker oversvømmelser som gjør at hundretusener må forlate sine hjem, og ikke minst ras som tar hundrevis av menneskeliv.

Den abnorme nedbørsmengden henger ifølge eksperter sammen med den globale oppvarmingen som forårsaker økt fordampning i Karibia og Atlanteren, vanndamp som kommer ned som regn over land som Colombia.

De enorme skadene dette regnet gjør henger også sammen med miljøødeleggelsene menneskene har forårsaket. Omfattende avskoging i Colombia har ført til errosjon og gjort jorden hard i de i utgangspunktet så fruktbare fjellene og åssidene. Dermed trenger ikke regnet ned i jorden, men renner i strie strømmer rett ut i elvene. Dette forårsaker da de store oversvømmelsene i regntiden - og tilsvarende uttørking av elvene i perioder uten regn. Hvis jorden derimot hadde hatt skog, ville regnet trengt ned i jorden og seget sakte ut i elvene. Dermed ville en unngått de store flommene som tar menneskeliv og ødelegger infrastruktur i landet.

Ukontaktede indianerstammer i Amazonas fryktes massakrert av kokainsmuglere

The Guardian melder at peruanske kokaintrafikkanter fryktes å ha massakrert isolerte (ukontaktede) indianserstammer i Amazonas. Ifølge den brasilianske statlige organisasjonen Funai som arbeider med beskyttelse av urinnvånerne i Amazonas, skal disse narkotrafikkantene med rifller og maskinpistoler ha åpnet smuglerruter inn i Brasil i nærheten av Feijo i staten Acre. Dette er det området i Amazonas, og i verden, med høyest konsentrasjon av såkalte "ukontaktede" urinnvånere.

Følg vår multimediareportasje utover høsten om ødeleggelsene i Amazonas som kokainindustrien forårsaker: www.cocaine.no/regnskogen

Se også vår stilkonkurranse der du kan vinne reise til Amazonas til vinteren!www.cocaine.no/stil2011

Colombia: kokadyrking forflyttes ut i jungelområder

Kokadyrking forflyttes til Chocó, Córdoba y Amazonía

Kokadyrkingen ble redusert med 15% i Colombia i 2010 i følge UNODC. Imidlertid er det en vekst i kokadyrking i områder som i liten grad har vært involvert i denne aktiviteten. Dette gjelder blant annet delstatene Amazonas og Vaupés i Amazonas/-regionen og regnskogfylket Chocó p[ Stillehavskysten. UNODC anslår at 220 000 mål regnskog ble hogget bare i delstaten Amazonas for å gi plass til nye kokamarker i fjor.

Regnskogødeleggelser forårsaket av kokainindustrien

NRK skriver i denne artikkelen om regnskogødeleggelsene som forårsakes av kokainindustrien i Colombia.

Colombias landareal består av 58,5% regnskog, en regnskog som er av stor betydning både for landet selv - og for menneskeheten. Men denne regnskogen er blant annet truet av kokainproduksjonen som ulovlige, væpnede grupper driver med i landet. Denne virksomheten resulterer både i avskoging og forurensning av jungelens økosystemer.

I 2008 var det omtrent 1000 kvadratkilometer med kokamarker i Colombia - et areale som tilsvarer nær halvparten av Vestfold. Det samme året ble omtrent 150 nye kvadratkilometer kokamarker anlagt i regnskogen, noe som medførte avskoging av rundt 400 kvadratkilometer regnskog. Denne forbudte virksomheten må nemlig stadig søke lenger inn i jungelen for ikke å bli oppdaget. Markene som blir funnet av myndighetene, blir sprøytet med plantegift fra fly for å drepe kokaplantene, og disse kjemikaliene skader igjen annet liv i jungelen. Kokaplantene behandles i provisoriske laboratorier i jungelen for å produsere kokain, og til denne prosessen kreves blant annet innsatsfaktorer som bensin, parafin, svovelsyre, aceton etc. Mange titalls millioner liter av disse stoffene slippes årlig direkte ut i elvene i jungelen og forårsaker enorme miljøødeleggelser.