Det som imdlertid aldri vil være formålsløst, får vi tillegge, er å arbeide med sosial og økonomisk utvikling i de kokainproduserende land, samt å bevisstgjøre konsumentene i de rike land om skadene kokain påfører såvel kropp som samfunn.
Han jobber i dag med Colombias ”Hallo i uken”, La Luciérnaga, og var kommentator i det nå nedlagte ukemagasinet Cambio med sin faste spalte "Akk, mitt land". Héctor Rincón er også professor II ved journalistutdanningen ved Universidad de los Andes i Bogotá.
Formålsløsheten ved nesten alt
Det er formålsløst å ta alias Don Berna, å sette alias Don Diego i et flytende fengsel, å rive opp nettverket til alias Macaco, å fortsette å lete etter alias Don Profe, å høre vitneutsagnene til alias El Iguano, å prøve å få alias La Tetona til å motsi seg selv, å atter en gang høre den skingrende stemmen til alias Ernesto Báez; det er formålsløst alt dette, og det er formålsløst å flytte alias Gordolindo slik det var formålsløst å ta ned alias El Patrón (Pablo Escobar, overs.anm.) på taket den gangen og slik det er formålsløst å ha sendt alias Rasguño ut av landet og formålsløst å ha drept alias El Negro Acacio, hvis det nå var slik at han ble drept der ute i den jungelen med det navnet jeg har glemt.Alt dette er formålsløst. Det er formålsløst, fordi, som alias Chupeta sa det da han ble tatt i San Pablo, politiet brukte all den tiden på å fange ham mens det var fire eller fem andre chupetas som posisjonerte seg for å overta tronen som ble ledig; det vil alltid være en til og en annen og enda en annen akkurat som de russiske matryoshka-dukker, men ikke så skjulte som matryoshkaene fordi de nye generasjonene er bedre bevæpnet og de er mer brutale, selv om skjebnen som de som forlater bransjen lider, er vel så skremmende som den Escobar led, vel så klaustrofobisk som den Montoya led, vel så usikker som den Castaño led, vel så patetisk som den Abadia led.
Escobars endelikt kunne ikke vært mer tragisk og få liv er mer idiotiske enn denne mafiabossens. Et hav av dollar å bruke på latterlige eksentrisiteter for noen ambisiøse barbier for noen umettelige bøller. Og pang: ikke noe igjen av noe for ettertiden bortsett fra det dårlige ettermælet og en stadig mer forfallen grav i Colombia og noen eiendeler av hvilke ingen er bevart bortsett fra floker og familiekonflikter og fengslede desperados som heter eller het alias El Arete, alias Mugre, alias Pasarela, alias Popeye, alias La Perra, slik de nå heter alias Rogelio, alias La Chancha, alias Chivoloco, alias Camisarara.
Men ikke engang El Patróns skjebne der han døde som en hund på taket, ei heller alias Chupetas drag queen-utgang har fått de mange divisjoner lenger nede i systemet til å avstå fra å ville ha sitt stykke av kaken som er der. Som fortsatt er der. At alias Don Diego måtte ha falt slik som man sier verdens største narkotikasmugler falt, skjult i et buskas i bare underbuksene klokken fem om morgenen, ikke engang denne dårlige vitsen gjør at de mister appetitten de som venter med maskinpistolen i hånd på å innta en plass blant de harde, selv om de skulle bli tatt på et slikt nedverdigende sett og skulle få denne vonde halte foten som alias Don Diego slepte etter seg, en halting som overasket alle, alle inkludert generalene i hæren som ikke visste at historiens mest ettersøkte mafiaboss hadde en stiv fot. Kan du tro det?
Alt er formålsløst. Og Plan Colombia med sine 5000 millioner dollar over de siste fem år er formålsløst selv om Washingtons i sin stahet, som var det en skrekkfilm, insisterer på at det er en suksess og at alt har avtatt i dette terror- og narkotikalandet. At kidnappingene har avtatt, javeeel. At antall mord har gått ned, javeeel. Men alt fortsetter å reprodusere seg som amøber, med en hastighet som amøber, fordi det hver dag er flere alias’er, hver dag mer narkotikasmugling, og hvis beslagene øker så er det ikke på grunn av effektiviteten til narkotikapolitiet som i dag til og med oppdager forheksede undervannsbåter på havbunnen, men fordi det er så mange, mange alias’er i denne bransjen, som blir tatt og blir tatt igjen og igjen. Akk, så slitsomt.
Men det mest formålsløse i all denne formålsløsheten som vi har holdt på med i århundrer, for det er århundrer, er at alle disse alias’er ikke lar oss puste og ikke lar oss fokusere på det som virkelig er viktig. Økonomien, sier jeg. Utdanningen, vitenskapen, sier jeg. Nei. Nåtiden befolket av alias’er, og den massive informasjon vi mottar om den komiske forflyttingen av alias Don Berna istedenfor alias Don Diego mens alias Macaco ble brakt til et sted som, hvem vet, var tiltenkt en av de andre alias’ene. En formålsløs komedie basert på en formålsløs historie.
