I de såkalte bacrim - narkoparamilitære grupper - er 50% av medlemmene mindreårige. Geriljagruppene kommer ikke langtt bak: i FARC er 42% av geriljasoldatene barn som er tvangsrekruttert mens i den mindre ELN er tallet 44%.
Det anslås at FARC har 9000 medlemmer i dag mens ELN har 3000. Bacrim-gruppene har man ikke noe troverdig anslag på, men det dreier seg i alle fall om flere tusen. Slik at i øyeblikket er det i alle fall 6000 barn som tjenestegtjør i disse kokainfinansierte, væpnede gruppene.
I tillegg kommer ytterligere omlag 100 000 mindreårige som lever i tilknytning til denne illegale økonomien som geriljaen og bandene driver - som for eksempel plukker koka eller brukes av pandillas i byene til å selge narkotika.
Springer fant videre at barn i indianersamfunn var spesielt utsatt for å bli tvangsrekruttert, faktisk var sannsynligheten 674 ganger større enn for colombianske barn generelt.
Årsaken til at barna blir truet eller presset til å gå inn i de væpnede gruppene er ofte mangel på muligheter. En av de unge, demobiliserte sa det slik: "Der er ingen skoler, ikke noe. Barna er enten bønder, eller vi drar til skogs (som betyr å gå inn i en av de væpnede, illegale gruppene).
Og videre:
"Det første de gir deg er en del av et lik - slik at du skal bli vant til lukten av død."
Se her vårt intervju med "Diana" som ble rekruttert av en av de væpnede bandene som 12-åriung, og som mistet foten i en landmineulykke to år senere.
