Hun fortalte videre at det i geriljagruppen hun tilhørte var i alt syv geriljasoldater mellom 13 og 15 år.
Kilde: Guerrillera sentenciada a muerte escapa de las Farc | ELESPECTADOR.COM:
'via Blog this'
Archives
Barnesoldat i geriljaen rømte fra dødsdom
Hun fortalte videre at det i geriljagruppen hun tilhørte var i alt syv geriljasoldater mellom 13 og 15 år.
Kilde: Guerrillera sentenciada a muerte escapa de las Farc | ELESPECTADOR.COM:
'via Blog this'
50% av medlemmene i kokainbandene er barn
I de såkalte bacrim - narkoparamilitære grupper - er 50% av medlemmene mindreårige. Geriljagruppene kommer ikke langtt bak: i FARC er 42% av geriljasoldatene barn som er tvangsrekruttert mens i den mindre ELN er tallet 44%.
Det anslås at FARC har 9000 medlemmer i dag mens ELN har 3000. Bacrim-gruppene har man ikke noe troverdig anslag på, men det dreier seg i alle fall om flere tusen. Slik at i øyeblikket er det i alle fall 6000 barn som tjenestegtjør i disse kokainfinansierte, væpnede gruppene.
I tillegg kommer ytterligere omlag 100 000 mindreårige som lever i tilknytning til denne illegale økonomien som geriljaen og bandene driver - som for eksempel plukker koka eller brukes av pandillas i byene til å selge narkotika.
Springer fant videre at barn i indianersamfunn var spesielt utsatt for å bli tvangsrekruttert, faktisk var sannsynligheten 674 ganger større enn for colombianske barn generelt.
Årsaken til at barna blir truet eller presset til å gå inn i de væpnede gruppene er ofte mangel på muligheter. En av de unge, demobiliserte sa det slik: "Der er ingen skoler, ikke noe. Barna er enten bønder, eller vi drar til skogs (som betyr å gå inn i en av de væpnede, illegale gruppene).
Og videre:
"Det første de gir deg er en del av et lik - slik at du skal bli vant til lukten av død."
Se her vårt intervju med "Diana" som ble rekruttert av en av de væpnede bandene som 12-åriung, og som mistet foten i en landmineulykke to år senere.
'Loco' Barreras fall: mindre kokain på verdensmarkedet?
 |
| 'El Loco' Barrera etter pågripelsen i Venezuela i forrige uke. |
Pågripelsen av "capo de los capos", 'El Loco' Barrera, i forrige uke, har imidlertid kanskje potensial til å få mer vidtrekkende og varige konsekvenser. En av grunnene er at Barrera har drevet kontinuerlig - og hittil med stort hell - i kokainbransjen siden 1988. Hans nettverk av kontakter blant kokainproduserende grupper i Colombia, internasjonale kjøpere og ikke minst colombiansk og venezuelansk ordensmakt er en monumental konstruksjon som ikke lar seg bygge opp igjen over natten hvis Barrera nå velger å avsløre kontaktene for å unngå å bli dømt til livsvarig fengsel i USA.
Et av tiltakepunktene i USA er at Barrera skal ha eksportert 30 tonn kokain i måneden for FARC fra Los Llanos-regionen i COlombia over til Venezuela og derfra videre til Los Zetas i Mexico - som han på denne måten har hjulpet å etablere seg i markedet. Dette utgjør altså 360 tonn i året og tilsvarer omlag halvparten av verdens kokainkonsum (som ikke er det samme som det produserte volumet på grunn av beslagene).
En indikasjon på Barreras høytstående kontakter i samfunnet er dagens nyhet om at han skal ha benyttet general Santoyos limousiner under sine opphold i Bogotá. Santoyo var president Uribes sikkerhetssjef og ble nylig utlevert til USA for narkotikaforbrytelser. Det disse to nå vil kunne avsløre i møtet med USAs påtalemyndighet kan ha sprengkraft nok til å sette Colombias som kokainprodusent betydelig tilbake. Dette vil riktignok kompenseres av veksten i kokainproduksjonen i Peru, men midlertidig vil sannsynligvis tilbudet på verdensbasis reduseres. Det er som vi har nevnt tidligere, sannsynlig at denne vanskeligere markedsadgangen vil øke sannsynligheten for at FARC - som er helt avhengige av kokaininntektene fra Barreras nettverk - i de forestående fredsforhandlingene vil inngå en fredsavtale med colombianske myndigheter.
40 000 dollar i magen
Man har nå hatt de første eksemplene på at mafiaen nå begynner å bruke denne metoden for å transportere inntektene fra narkotikasalget. Hvitvasking av inntekter gjennom fiktiv næringsvirksomhet er en vanlig metode, men det vanligste måten å gjøre det på er likevel smuglig av kontanter tilbake til opphavslandet for stoffet.
I forrige uke ble to personer pågrepet med magen full av dollarsedler. Tilsammen 80 000 dollar transporterte de to i kapsler med stramt sammenrullede 100-dollarsedler. Begge reiste fra Honduras til Medellín i Colombia med mellomlanding i Costa Rica.
Kilde: http://www.eltiempo.com/justicia/ahora-usan-mulas-para-lavar-dinero-_12223729-4
Formålsløsheten ved nesten alt
I forbindelse med at kokainbaronen alias 'El Loco' Barrera ble pågrepet i Venezuela i dag, bringer vi denne klassiske teksten av Héctor Rincón om formålsløsheten ved nesten alt.
Det som imdlertid aldri vil være formålsløst, får vi tillegge, er å arbeide med sosial og økonomisk utvikling i de kokainproduserende land, samt å bevisstgjøre konsumentene i de rike land om skadene kokain påfører såvel kropp som samfunn.
Héctor Rincón er en av Colombias mest erfarne pressefolk. Han har blant annet vært journalist i magasinet Cromos og redaktør i dagsavisen El Tiempo og ukesmagasinene Cambio og La Semana.
Han jobber i dag med Colombias ”Hallo i uken”, La Luciérnaga, og var kommentator i det nå nedlagte ukemagasinet Cambio med sin faste spalte "Akk, mitt land". Héctor Rincón er også professor II ved journalistutdanningen ved Universidad de los Andes i Bogotá.
Alt dette er formålsløst. Det er formålsløst, fordi, som alias Chupeta sa det da han ble tatt i San Pablo, politiet brukte all den tiden på å fange ham mens det var fire eller fem andre chupetas som posisjonerte seg for å overta tronen som ble ledig; det vil alltid være en til og en annen og enda en annen akkurat som de russiske matryoshka-dukker, men ikke så skjulte som matryoshkaene fordi de nye generasjonene er bedre bevæpnet og de er mer brutale, selv om skjebnen som de som forlater bransjen lider, er vel så skremmende som den Escobar led, vel så klaustrofobisk som den Montoya led, vel så usikker som den Castaño led, vel så patetisk som den Abadia led.
Escobars endelikt kunne ikke vært mer tragisk og få liv er mer idiotiske enn denne mafiabossens. Et hav av dollar å bruke på latterlige eksentrisiteter for noen ambisiøse barbier for noen umettelige bøller. Og pang: ikke noe igjen av noe for ettertiden bortsett fra det dårlige ettermælet og en stadig mer forfallen grav i Colombia og noen eiendeler av hvilke ingen er bevart bortsett fra floker og familiekonflikter og fengslede desperados som heter eller het alias El Arete, alias Mugre, alias Pasarela, alias Popeye, alias La Perra, slik de nå heter alias Rogelio, alias La Chancha, alias Chivoloco, alias Camisarara.
Men ikke engang El Patróns skjebne der han døde som en hund på taket, ei heller alias Chupetas drag queen-utgang har fått de mange divisjoner lenger nede i systemet til å avstå fra å ville ha sitt stykke av kaken som er der. Som fortsatt er der. At alias Don Diego måtte ha falt slik som man sier verdens største narkotikasmugler falt, skjult i et buskas i bare underbuksene klokken fem om morgenen, ikke engang denne dårlige vitsen gjør at de mister appetitten de som venter med maskinpistolen i hånd på å innta en plass blant de harde, selv om de skulle bli tatt på et slikt nedverdigende sett og skulle få denne vonde halte foten som alias Don Diego slepte etter seg, en halting som overasket alle, alle inkludert generalene i hæren som ikke visste at historiens mest ettersøkte mafiaboss hadde en stiv fot. Kan du tro det?
Alt er formålsløst. Og Plan Colombia med sine 5000 millioner dollar over de siste fem år er formålsløst selv om Washingtons i sin stahet, som var det en skrekkfilm, insisterer på at det er en suksess og at alt har avtatt i dette terror- og narkotikalandet. At kidnappingene har avtatt, javeeel. At antall mord har gått ned, javeeel. Men alt fortsetter å reprodusere seg som amøber, med en hastighet som amøber, fordi det hver dag er flere alias’er, hver dag mer narkotikasmugling, og hvis beslagene øker så er det ikke på grunn av effektiviteten til narkotikapolitiet som i dag til og med oppdager forheksede undervannsbåter på havbunnen, men fordi det er så mange, mange alias’er i denne bransjen, som blir tatt og blir tatt igjen og igjen. Akk, så slitsomt.
Men det mest formålsløse i all denne formålsløsheten som vi har holdt på med i århundrer, for det er århundrer, er at alle disse alias’er ikke lar oss puste og ikke lar oss fokusere på det som virkelig er viktig. Økonomien, sier jeg. Utdanningen, vitenskapen, sier jeg. Nei. Nåtiden befolket av alias’er, og den massive informasjon vi mottar om den komiske forflyttingen av alias Don Berna istedenfor alias Don Diego mens alias Macaco ble brakt til et sted som, hvem vet, var tiltenkt en av de andre alias’ene. En formålsløs komedie basert på en formålsløs historie.
Det som imdlertid aldri vil være formålsløst, får vi tillegge, er å arbeide med sosial og økonomisk utvikling i de kokainproduserende land, samt å bevisstgjøre konsumentene i de rike land om skadene kokain påfører såvel kropp som samfunn.
Han jobber i dag med Colombias ”Hallo i uken”, La Luciérnaga, og var kommentator i det nå nedlagte ukemagasinet Cambio med sin faste spalte "Akk, mitt land". Héctor Rincón er også professor II ved journalistutdanningen ved Universidad de los Andes i Bogotá.
Formålsløsheten ved nesten alt
Det er formålsløst å ta alias Don Berna, å sette alias Don Diego i et flytende fengsel, å rive opp nettverket til alias Macaco, å fortsette å lete etter alias Don Profe, å høre vitneutsagnene til alias El Iguano, å prøve å få alias La Tetona til å motsi seg selv, å atter en gang høre den skingrende stemmen til alias Ernesto Báez; det er formålsløst alt dette, og det er formålsløst å flytte alias Gordolindo slik det var formålsløst å ta ned alias El Patrón (Pablo Escobar, overs.anm.) på taket den gangen og slik det er formålsløst å ha sendt alias Rasguño ut av landet og formålsløst å ha drept alias El Negro Acacio, hvis det nå var slik at han ble drept der ute i den jungelen med det navnet jeg har glemt.Alt dette er formålsløst. Det er formålsløst, fordi, som alias Chupeta sa det da han ble tatt i San Pablo, politiet brukte all den tiden på å fange ham mens det var fire eller fem andre chupetas som posisjonerte seg for å overta tronen som ble ledig; det vil alltid være en til og en annen og enda en annen akkurat som de russiske matryoshka-dukker, men ikke så skjulte som matryoshkaene fordi de nye generasjonene er bedre bevæpnet og de er mer brutale, selv om skjebnen som de som forlater bransjen lider, er vel så skremmende som den Escobar led, vel så klaustrofobisk som den Montoya led, vel så usikker som den Castaño led, vel så patetisk som den Abadia led.
Escobars endelikt kunne ikke vært mer tragisk og få liv er mer idiotiske enn denne mafiabossens. Et hav av dollar å bruke på latterlige eksentrisiteter for noen ambisiøse barbier for noen umettelige bøller. Og pang: ikke noe igjen av noe for ettertiden bortsett fra det dårlige ettermælet og en stadig mer forfallen grav i Colombia og noen eiendeler av hvilke ingen er bevart bortsett fra floker og familiekonflikter og fengslede desperados som heter eller het alias El Arete, alias Mugre, alias Pasarela, alias Popeye, alias La Perra, slik de nå heter alias Rogelio, alias La Chancha, alias Chivoloco, alias Camisarara.
Men ikke engang El Patróns skjebne der han døde som en hund på taket, ei heller alias Chupetas drag queen-utgang har fått de mange divisjoner lenger nede i systemet til å avstå fra å ville ha sitt stykke av kaken som er der. Som fortsatt er der. At alias Don Diego måtte ha falt slik som man sier verdens største narkotikasmugler falt, skjult i et buskas i bare underbuksene klokken fem om morgenen, ikke engang denne dårlige vitsen gjør at de mister appetitten de som venter med maskinpistolen i hånd på å innta en plass blant de harde, selv om de skulle bli tatt på et slikt nedverdigende sett og skulle få denne vonde halte foten som alias Don Diego slepte etter seg, en halting som overasket alle, alle inkludert generalene i hæren som ikke visste at historiens mest ettersøkte mafiaboss hadde en stiv fot. Kan du tro det?
Alt er formålsløst. Og Plan Colombia med sine 5000 millioner dollar over de siste fem år er formålsløst selv om Washingtons i sin stahet, som var det en skrekkfilm, insisterer på at det er en suksess og at alt har avtatt i dette terror- og narkotikalandet. At kidnappingene har avtatt, javeeel. At antall mord har gått ned, javeeel. Men alt fortsetter å reprodusere seg som amøber, med en hastighet som amøber, fordi det hver dag er flere alias’er, hver dag mer narkotikasmugling, og hvis beslagene øker så er det ikke på grunn av effektiviteten til narkotikapolitiet som i dag til og med oppdager forheksede undervannsbåter på havbunnen, men fordi det er så mange, mange alias’er i denne bransjen, som blir tatt og blir tatt igjen og igjen. Akk, så slitsomt.
Men det mest formålsløse i all denne formålsløsheten som vi har holdt på med i århundrer, for det er århundrer, er at alle disse alias’er ikke lar oss puste og ikke lar oss fokusere på det som virkelig er viktig. Økonomien, sier jeg. Utdanningen, vitenskapen, sier jeg. Nei. Nåtiden befolket av alias’er, og den massive informasjon vi mottar om den komiske forflyttingen av alias Don Berna istedenfor alias Don Diego mens alias Macaco ble brakt til et sted som, hvem vet, var tiltenkt en av de andre alias’ene. En formålsløs komedie basert på en formålsløs historie.
'El Loco' Barrera - "den siste capo" - tatt i Venezuela. Mister FARC markedsadgangen?
Rundt ham har de andre kokainbaronene falt som fluer - myrdet eller pågrepet av myndighetene: 'Cuchillo', 'Jabón', 'Sebastián', 'Valenciano', 'Don Mario'...
For ikke å snakke om de som frivillig har overgitt seg til DEA for å sone noen få år i amerikanske fenglser mot å røpe all informasjon om smuglerruter, hvitvaskingssystemer og korrupte tjenestemenn -slik brødrene 'Comba' i den paramilitære organisasjonen 'Los Rastrojos' gjorde i vår.
'El Loco' prøvde også dette, men nettet hadde allerede snørt seg sammen rundt ham og i dag ble han pågrepet av venezuelansk politi i grensebyen San Cristóbal. Da hadde britiske, amerikanske, colombianske og venezuelanske myndigheter vært på sporet av ham i flere måneder. Det var til slutt et familiemedlem som mot betaling røpte capoens oppholdssted.
'El Loco' Barrera har kontrollert kokainsmuglingen til Venezuela, han har samarbeidet med de paramilitære i regionen - spesielt ERPAC-armeen som demobiliserte i 2011 men fremdeles er i virksomhet - og ikke minst har han samarbeidet tett med FARC-geriljaen.
Vanligvis vil en capo raskt erstattes av en underordnet eller en konkurrent - gjerne etter en blodig maktkamp. I denne situasjonen er det imidlertid mulig at konsekvensene kan bli at FARC, som nå har mistet sin kanskje viktigste markedskanal for kokainet - kan bli ekstra ansporet til å avvikle kokainvirksomheten somer et av temaene i fredsforhandlingene i Oslo som starter 8. oktober.
Kilde: http://www.elespectador.com/impreso/temadeldia/articulo-375877-daniel-el-loco-barrera-delatado-su-familia
Griselda Blanco, "La Madrina" fra Cocaine Cowboys myrdet
"La Madrina", eller "La Reina de la Cocaína" (kokaindronningen) som hun også ble kalt, var den sentrale skikkelsen i oppbyggingen av kokainmarkedet i Miami på 70- og 80-tallet, og har blitt omtalt som "Pablo Escobars mentor". Hun antas å stå bak mer enn 200 drap under kokainkrigen som herjet Miami disse årene. Hun returnerte til Colombia i 2004 etter å ha sonet nær 20 år i fengsel i USA.
Griselda Blanco anses å være "oppfinneren" av motosicarios - leiemordere på motorsykkel. Det var nettopp en slik som drepte henne i går. Morderen er ikke identifisert, og vil neppe bli det heller.
Kilde: Griselda Blanco, la 'madrina' de los narcos colombianos, Articulo OnLine:
'via Blog this'
Barneslaveri i Perus kokainindustri
- Det vi har der er i hovedsak barneslaveri. Det terroristene i området gjør er å rekruttere barn og underkaste dem dette terrorregimet (...). Vi ser på dette som noe fryktelig. Heldigvis klarte det peruanske forsvaret for noen uker siden å frigjøre barn som var rekruttert av Sendero Luminoso.
Kilde: "Hay una siniestra alianza entre el narcotráfico y el terrorismo": Mindefensa peruano, Articulo OnLine:
'via Blog this'
Subscribe to:
Posts (Atom)
Copyright 2011. All rights reserved. Cocaine.no is a project managed by Golden Colombia Foundation
RSS Feed. This blog is proudly powered by Blogger and uses Modern Clix, a theme by Rodrigo Galindez. Modern Clix blogger template by Introblogger.