Den 20. juni vedtok den kolombianske kongressen en ny lov som reformerte landets juridiske system. Intensjonen var å effektivisere et sendrektig og overbelastet system, blant annet ved å eliminere uhensiktsmessige instanser og opprette andre mer formålstjenlige.Forberedelsene og debattene rundt den nye loven hadde pågått i regjeringsapparatet og kongressen i snart et år, så en skulle forvente at den endelige godkjenningen skulle være en formalitet som ikke ville vekke særlig oppmerksomhet. Men tvert i mot: Colombia eksploderte i hellig vrede da mediene begynte å rapportere hva kongressen hadde vedtatt: I korte trekk ga den nye loven i praksis immunitet til kongressmedlemmene. Videre ble det juridiske systemet for etterforskning og tiltale mot politikere og høyere statsfunksjonærer endret; den juridiske instansen med ansvar for dette i dag ble nedlagt i den nye loven, og den nye som ble vedtatt opprettet - eksisterer naturlig nok ikke. Og det ble ikke laget overgangsregler. Resultatet ville vært at de 1500 sakene påtalemyndighetene arbeider med, ville falt i et juridisk tomrom med immunitet som konsekvens også for disse.
Årsaken til at kongressmedlemmene ønsket en slik lov, er at rundt en
tredjedel av kongressmedlemmene i de siste tre periodene antas å ha blitt innvalgt ved hjelp av narkoparamilitære grupper. Foreløpig er 44 kongressmedlemmer dømt, men påtalemyndighetene etterforsker over 100 ytterligere saker. I tillegg er hundrevis av lokalpolitikere også under etterforskning eller dømt for parapolitica som fenomenet kalles.
Den nye loven vakte voldsomme reaksjoner i sivilsamfunnet i Colombia, i de sosiale medier og også i enkelte politiske miljøer. Den tidligere presidenten Andres Pastrana (1998-2002) kalte loven ”et statskupp mot konstitusjonen”, siden den fullstendig forrykket forholdet mellom den dømmende og den lovgivende makt som er nedfelt i forfatningen av 1991. Venstrepartiet Polo Democratico krevde folkeavstemning om loven, mens andre gikk lengre og krevde folkeavstemning om oppløsning av kongressen.President Santos, hvis regjering hadde fremmet lovforslaget for kongressen, hevdet at loven var blitt endret til det uakseptable av kongressen. I en prosess som betegnes conciliacion, der lovteksten harmoniseres mellom de to kammerne i kongressen, var det i følge presidenten blitt innført en rekke punkter som regjeringen ikke var kjent med, og ikke kunne stille seg bak.
Det er blitt kjent at presidenten vurderte innføring av unntakstilstand i situasjonen som hadde oppstått. Han endte imidlertid opp med å "sende loven tilbake" til kongressen med oppfordring om å nedstemme den, noe han forøvrig ikke hadde konstitusjonell anledning til. Justisminister Juan Carlos Esguerra tok det politiske ansvar for fiaskoen og trakk seg den 22. juni.
Les også: "Eier" av tre politiske partier i Colombia gått under jorden - ettersøkt for kokaintrafikk
Loven ble så nedstemt i kongressen 28. juni, og den verste politiske krisen i Colombia på mange år ser ut til å være over. Fremdeles er det imidlertid miljøer som arbeider med forslag om folkeavstemning om oppløsning av kongressen, og atter andre som agiterer for en ’constituyente’, nedsettelse av en forsamling for å utarbeide en ny grunnlov.
