Det virker som om nyhetene om fotballspillere som faller død om på banen kommer stadig hyppigere.
Et blikk på statistikken bekrefter inntrykket. Av de 100 spillere som har omkommet på
banen (eller som direkte følge av illebefinnende på banen) siden 1889 har hele 42
av dødsfallene funnet sted de siste 10 årene.
58% av
dødsfallene fant sted de første 115 årene, 42% de siste 10.
Ser man
på årsakene, skyldes 85% av dødsfallene de siste 10 år hjerteinfarkt (eller det
man med god grunn kan anta er hjerteinfarkt).
For
dødsfallene i perioden 1889 til 2003 var imidlertid kun 37% forårsaket av
hjerteinfarkt.
Sagt på
en annen måte: De første 115 årene forekom et dødelig hjerteinfarkt på banen
hvert tredje år. De siste årene er forekomsten 3,6 –
per år. 1080% høyere enn gjennomsnittet for den første perioden.
Dette skjer altså i en tid
med presumptivt bedre helsetjenester, bedre folkehelse, bedre medisinsk utstyr
og kompetanse til stede på idrettsarrangementer etc.
Man må selvsagt
forvente en viss underrapportering opp igjennom fotballhistorien. Men at
dødsfall på 70- og 80-tallet skulle være så dramatisk underrapportert i forhold
til det siste tiåret, virker lite sannsynlig. De siste ti årene har det altså
vært registrert 36 infarktforårsakede dødsfall. På 80-tallet ble det registrert
tre, på 70-tallet to.
Det er
dessuten langt flere fotballspillere i dag i forhold til i sportens barndom,
slik at den relative forekomsten kan ha vært høyere tidligere. Men også sammenlignet
med 70- og 80-tallet - da antall utøvere var av samme størrelsesorden som i dag
– er forskjellen enorm.
Så hva er
årsaken?
Det
antydes også at spillernes situasjon i dag med kamper og turneringer året rundtsliter
dem ut og i tillegg fører til økt bruk av medikamenter som kan resultere i
hjerteproblemer.
Noe som
bringer tankene over på forbudte medikamenter.
“Se på kokainbruken, for eksempel, innenfor idretten
generelt i Norges land nå. Det er faen meg fri flyt. Det har jeg sett med egne
øyne, både i England etter at jeg selv begynte å bruke det og i Norge nå i
ettertid.
Det er et problem som blir større og større, fordi toppidrettsutøvere i
dag blir klassifisert som stjerner. De er i miljøer hvor det er «high society»,
sammen med andre tilsynelatende vellykkede mennesker, og der er det mye sånt.”
Problemet antas å være utbredt i ligasystemet i Storbritannia. Tidligere Chelsea-spiller Leon Knight har uttalt:
"Cocaine, in the last 10 years I've been involved in the game, has been strongly used"
Kokain og hjerteinfarkt
Kokainets virkning på hjerte- og karsystemet er mangeartet: det kan medføre høyt blodtrykk,
takyardi (ekstremt høy puls), hjertekrampe, uregelmessig hjerterytme, økt
oksygenbehov – og altså hjerteinfarkt.
Disse effektene er ikke tegn på fysisk
avhengighet, men effekter som kan oppstå
etter én enkelt gangs bruk. Enkelte individer ser ut til å være disponert for
slike reaksjoner på kokainet.
Overlege
Thor Edvardsen ved kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus forteller til Dagbladet at hjerteinfarkt forårsaket av kokain øker i omfang:
“Kokain gir store sammentrekninger i blodårene, som
kan føre til store hjerteinfarkter også hos personer som ikke har noen risiko
for hjertesykdom fra før. Å prøve det en gang kan ha store konsekvenser. Vi har
sett en klar økning i pasienter helt ned i 20-årene som kommer inn til
Rikshospitalet med hjerteinfarkt etter kokainbruk”.
Kokainbruk i Europa
En
indikator på at kokain kan være en viktig del av årsaken til den voldsomme
økningen i dødsfall på fotballbanen de senere årene, er at økningen i dødsfall er
spesielt sterk i Europa. Av de 36 infarktdødsfallene på verdensbasis de siste
10 år, har hele 23 funnet sted i Europa, nesten to tredjedeler.
Hvis
denne hypotesen stemmer, kan en saktens spørre seg om hvorfor det ikke er
åpenhet rundt saken. En årsak er selvsagt at en ikke ønsker å stigmatisere de
omkomne og deres familier, selvfølgelig er langtfra alle dødsfallene narkotikarelaterte.
En anen grunn kan dessverre være manglende åpenhet rundt kokainproblemet i
fotballforbundene, noe både cover-up operasjonen i Storbritannia og reaksjonene
i Norge på Lundekvams avsløringer kan tyde på.
Hvis det
er tilfelle, er det et fryktelig svik mot unge fotballspillere som fortsette å
risikere livet uten å kjenne den reelle risikoen tilsynelatende uskyldig
kokainsniffing utgjør.