Hvorfor førte prisen på lime til borgerkrig i Michoacán, Mexico? - Del 2

Vi avsluttet forrige artikkel om selvforsvarsgruppene i den mexicanske delstaten Michoacán med spørsmål om det kan være fare for at disse utvikler seg til narkoparamilitære styrker, slik AUC var i Colombia i årene rundt siden

årtusenskiftet - organisasjonen som sto bak massakrer på titusenvis av sivile og som var en viktig årsak til landets flyktningekatastrofe.

Som vi så, påberoper selvforsvarsstyrkene, las autodefensas, seg å forsvare sivilbefolkningen mot overgrep begått av kartellet Los Caballeros Templarios – Tempelridderne. De hevder at dette kartellet driver med ran, kidnapping, utpressing og “skattlegging” og at situasjonen er blitt ulevelig, siden myndighetene ikke stanser kartellets aktiviteter. En av grunnene til at politiet ikke lykkes med å forhindre overgrepene er blant annet at Tempelridderkartellet tok kontroll over delstatens ordensmakt og politiske institusjoner  under kommunevalget i 2011.

Paramilitære grupper inntok tidligere i januar Tempelridderkartellets bastion Apatzingán.

Tempelridderkartellet oppsto i mars 2011 etter at kartellet som opprinnelig kontrollerte Michoacán, La Familia Michoacana, var i ferd med å gå i oppløsning etter at dets leder og grunmlegger Nazario ‘El Chayo’ Moreno Gonzáles - også kjent under aliaset ‘El más loco’ (den aller galeste) - som (sannsynligvis) ble drept i desember 2010. Etter at etterfølgeren ‘El Chango’ pågrepet i juni 2011, gikk La Familia i praksis i oppløsning, og Tempelridderkartellet tok over.

Og hva tok de over? For det første rutene, eller korridorene, der narkotrafikken foregår. Og dette handler om mer enn transport av ferdigprodusert narkotika. Det skal transporteres råvarer – enten marijuana eller opiumsvalmuer (som dyrkes i Michoacán) eller kjemikalier til fremstilling av metamfetamin eller annen syntestisk dop som ankommer fra utlandet, oftest Kina, til havnebyen Lazaro Cárdenas. (Kokainvirksomheten driver Tempelridderkartellet hovedsaklig i Costa Rica).

Se også: Hvorfor førte prisen på lime til borgerkrig i Michoacán, Mexico? - del 1

Dette skal fraktes til laboratoriene som ligger i den uveisomme regionen Tierras Calientes, hvorfra den ferdige narkotikaen transporteres videre mot den amerikanske grensen. 359 av de 840 narkotikalaboratoriene som mexicanske myndigheter har avdekket i perioden 2000 til 2012, lå i Michoacán. Hele 79 av disse lå i kommunen Apatzingán som tidligere i januar ble tatt av selvforsvarsstyrkene.

Langs disse samme rutene skal det også transporteres våpen, og ikke minst kontanter som oppgjør for partiene ferdig stoff som leveres - som igjen skal dekke kostnader til våpenkjøp, kjøp av kjemikalier, lønn til kartellmedlemmer – og kjøp av politikere, militære og politi.

Terrororen er ikke bare myntet på rivalene, men også for å skremme sivilbefolkning og myndighetsrepresentanter til lydighet.

For disse rutene er selve blodårene til kartellet. De må holdes åpne, en må sikre seg mot at disse operasjonene og transportene forpurres av myndighetene – eller av rivaliserende karteller.

Et slikt problem var det Golf-kartellet fikk i 2004, da politiet i Michoacán pågrep deres stedlige representant som kjøpte marijuana og opiumsvalmuer fra lokal bønder.

Golf-kartellet sendte da en gruppe fra det som den gang fremdeles var deres væpnede arm, Los Zetas, for å gjenopprette forsyningslinjene. Men Zetas hadde en annen fremgangsmåte enn den tidligere representanten: de for frem med ekstrem brutalitet som gikk ut over både fiender og lokalbefolkning. I tillegg til å beskytte narkotrafikken drev de med utpressing, leiemord og kidnapping.

De lokale marihuanabøndene begynte å samle seg til et opprør mot det nye regimet, og deres leder skulle bli bonden og legpredikanten Nazario Moreno Gonzáles. På tampen 2006 sto det nye kartellet frem med løpesedler med religiøse motiver og med budskap om at uskyldige mennesker fra nå av ville beskyttes mot Zetas’ overgrep. Beskytterne kalte seg La Familia Michoacana.

Altså, vi i Michoacán, til forskjell fra dem (Zetas) fra Tamaulipas. Vi kan bestyre eksporten av (de illegale) produktene våre selv.

En "narkomanta" som proklamerer La Familias opprør mot Zetas.

Det neste utspillet fra La Familia skapte overskrifter over hele verden: fem avkuttede hoder ble kastet inn på dansegulvet i et diskotek, sammen med en plakat med føgende budskap: “Familien dreper ikke for betaling, den dreper ikke uskyldige. Bare den som fortjener å dø, bir drept, Må hele folket vite dette, dette er den guddommelige rettferdighet.”  

Å spille på det religiøse overfor en dypt troende og konservativ mexicansk landsbygdbefolkning ville gi La Familia en legitimitet som Zetas manglet. Det første kristne kartellet var født. Nazario utga en bok med La Familias prinsipper, Pensamientos (Tanker) som skulle bli kartellets hellige skrift. Her presenteres betydningen av ærlighet, ridderlighet, og det gis råd om halshogging og tortur av ens fiender. Det første evangelium i den nye Narcocristianismo.

La Familias hellige bok, senere overtatt av Tempelridderne.

Men snart begynte La Familias områdeansvarlige å ty til samme metoder som de fordrevne Zetas: kidnapping, utpressing og likvideringer. Da ‘El Chayo’ ble drept i desember 2010, benyttet den religiøse fraksjonen anledningen til å bryte ut under ledelse av Servando ‘La Tuta’ Gómez Martínez. De tok med seg La Familias hellige bok, Pensamientos, og satte seg fore å gjeninnføre de religiøse prinsipper. Gruppen tok navnet Los Caballeros Templarios – Tempelridderkartellet.

Den religiøse overbevisningen varte ikke lenge. I 2013 oppsto, som vi så i forrige artikkel, en rekke selvforsvarsgrupper i Michoacán som hadde som formål å beskytte sivilbefolkningen mot Tempelriddernes overgrep: drap, ran, utpressing, kidnapping.

Nettopp mens vi skriver denne teksten kom nå bekreftelsen fra Mexicos påtalemyndighet om at de etterforsker angivelige beviser på at selvforsvarsstyrkene forsynes med våpen av Jalisco Nueva Generación-kartellet. Nueva Generación kjemper mot Tempelridderkartellet om kontroll over nabodelstaten i sør, Guerrero, og det er lite overraskende at de søker å ta kontroll også over Michoacán som ligger mellom nettopp Jalisco og Guerrero.

Ideellt for narkoproduksjon: grisgrendt, kupert og med strategisk beliggenhet. 

Og som La Familia gjorde da de erstattet Los Zetas, påberoper de seg å beskytte sivilbefolkningen. Akkurat slik Tempelridderne gjorde da de i neste omgang detroniserte La Familia.

Selv om selvforsvarsgruppenes opprør i Michoacán skulle være en autentisk revolt mot Tempelriddernes brutale undertrykking, er det lite sannsynlig at ikke disse vil bli innlemmet i et av de rivaliserende kartellene. En organisasjon som ikke har tilgang til de enorme narkoinntektene, har ingen mulighet for å utøve den territorielle kontroll som er det kampen om Michoacán dreier seg om.   

Så lenge den nye gruppen lykkes med å totalt utmanøvrere rivalen de erstatter – slik man har sett under de to 

foregående maktskiftene i delstaten - vil sivilbefolkningens lidelser i Michoacán sannsynligvis ikke bli verre enn de er. 

Det er først når to jevnbyrdige rivaler ender opp med å utkjempe en langvarig kamp, at det militære mål opphører å være rivalen, men derimot sivilbefolkningen.

Våpenbeslag fra Tempelridderne - ingen andre karteller benytter sverd.

Det var slik verdens to største kokainprodusenter sto mot hverandre i Colombia rundt årtusenskiftet. Kampen om territoriell kontroll mellom den paramilitære hæren AUC og FARC-geriljaen førte til at over 200 000 sivile ble myrdet og mer enn fem millioner måtte flykte fra sine hjem på landsbygda.

Situasjonen i Michoacán er fremdeles uavklart. Mye vil avhenge av hvordan myndighetene vil gjennomføre sine planer om legalisering av selvforsvarsstyrkene, og ikke minst hvilke karteller og selvforsvarsgrupper som kan påregne støtte fra de lokale politistyrkene i de ulike kommunene. Offentlig innblanding kan fort forverre situasjonen. Tragisk nok er kanskje det beste sivilbefolkningen i Michoacán kan håpe på, at Nueva Generación-kartellet er bedre organisert og sterkere finansiert, slik at de kan erstatte Tempelridderkartellet raskt og effektivt.

Cocaine.no kommer i alle fall til å følge utviklingen i den dramatiske situasjonen i Michoacán.  

Hvorfor førte prisen på lime til borgerkrig i Michoacán, Mexico? - Del 1

Vel er lime viktig for mexicanerne når de skal innta sin tequila, men femdoblingen i limeprisen i Mexico city det siste året, har fått uante konsekvenser. Lime-produsentene har tatt til våpen. 

Hvorfor det var limen som fikk glasset til å renne over, kommer vi til. Først litt om hva som har skjedd:

Etter de siste ukene å ha tatt flere mindre kommuner i staten Michoacán rykket i forrige uke de paramilitære “autodefensas” inn i byen Apatzingán som regnes å være hovedkvarteret til kartellet Los Caballeros Templarios (Tempelridderne).

Den mexicanske sentralmakten, som det siste året hadde forholdt seg passiv mens dusinvis av slike selvforsvarsgrupper etablerte seg i stadig flere av Michoacáns 117 kommuner, kunne ikke la en by med 130 000 innbyggere havne i hendene på en paramilitær gruppe. President Peña Nieto hadde intet valg: 2500 mann fra militæret og det føderale politiet ble sendt inn med Hercules-fly, utstyrt med både tanks og Black Hawks, for å gjenerobre byen.

Flere sivile skal ha mistet livet i operasjonen. Selvforsvarsgruppene trakk seg ut av byen, men nekter å legge ned våpnene inntil myndighetene oppfyller deres krav - som i følge gruppenes talsmann Estanislao Beltrán er å pågripe de syv lederne for Tempelridderkartellet og gjenopprette rettsstaten i Michoacán.  

Hvem kriger mot hvem i Michoacán? Hvorfor? Og hvorfor har ikke staten kontroll?

Michoacán er en av de vakreste meksikanske delstatene. I det bølgende høylandet noen timer nord for Mexico by ligger idylliske småbyer i kolonistil på rekke og rad. Her finner man en av ”de magiske byene” i Mexico, Pátzcuaro, som ligger ved innsjøen ved same navn (et navn som for øvrig i 2011 ble kåret til det vakreste ord i det spanske språket) og er en de største turistattraksjonene i landet. Helt ute i vest ender denne fruktbare delstaten i stillehavets brenninger.

Og nettopp denne strategiske beliggenheten er en av grunnene til at Michoacán i flere tiår har vært tilholdssted både for narkotikaprodusenter og –trafikanter, delstaten står for en betydelig andel av landets produksjon av marihuana og metamfetamin. 

Lenge var det kartellet La Familia Michoacana som styrte narkotikaaktiviteten i regionen. Etter at kartellets leder ble pågrepet i juni 2011 (slik vi rapporterte om her) har Tempelridderkartellet tatt over kontrollen over de illegale aktivitetene, selv om førstnevnte fremdeles eksisterer.

Begge karteller har det til felles at de søker å fremstå som voktere av den katolske religion og den høye moral som et ledd i å legitimere sine grusomheter, i så måte har de mer til felles med de colombianske paramilitære gruppene enn de øvrige meksikanske kartellene.

Noe annet de har til felles med de colombianske paras, er at det er i Michoacán den organiserte kriminaliteten har kommet lengst i å ta total kontroll over territoriet, og dette inkluderer politisk kontroll. Som vi rapporterte om i reportasjen Narkopolitkk var lokalvalget i Michoacán i november 2011 alt annet enn demokratisk. Kartellene sto bak mordet på ordføreren i kommunen La Piedad, og bak drapstrusler mot hundrevis av andre kandidater. 50 kandidater valgte å trekke seg i løpet av valget, hundrevis valgte å aldri stille opp. 

Det store flertallet av dem som ble valgt, er kartellenes menn; enten ved at de er kjøpt og betalt av kartellene, eller ved at det eksisterer en innforstått avtale om at hvis politikerne blander seg bort i de kriminelles aktiviteter – vil de bli drept.

Ved å ha en slik politisk kontroll, oppnår kartellene også en kontroll over det lokale politiet, siden ordførerne i Mexico både bestemmer taktiske prioriteringer såvel som utnevnelser i ordensmakten. Det lokale politiet, som uansett er både intimidert og korrupt i utgangspunktet, ser derfor en annen vei mens kartellene opererer – hvis de da ikke selv er direkte involvert i operasjonene.  

Hva benyttes denne kontrollen til?

Det primære formålet med denne territorielle kontrollen er å kunne produsere og transportere narkotika uten frykt for å bli pågrepet eller få varene beslaglagt. Men ikke bare det: Med en slik territoriell kontroll, har kartellene også mulighet til å tjene penger på mange andre former for kriminalitet. Hvorav kidnapping og utpressing er to av de mest utbredte. Og de to som rammer sivilbefolkningen hardest.

Se også: 150 000 antatt kidnappet i Mexico i 2014

Denne muligheten, er ikke bare et utslag av at “mye vil ha mer”. Kartellene er til enhver tid avhengig av å tjene mer enn rivalene – i motsatt fall vil de bli detronisert (hvilket i denne virkeligheten betyr dekapitert). Og dessuten er utpressing og kidnapping av sivilbefolkningen et kraftfullt våpen for å vise hvem som styrer og å sikre underkastelse og lydighet.

Så bakgrunnen for selvforsvarsgruppenes kamp mot kartellene, er ikke, som noen medier har meldt, “at de er lei av å komme i skuddlinjen i narkokrigen”. Sivilbefolkningen er militære mål for kartellene.

Arturo Román, en av lederne for selvforsvarsgruppen i Tecalpatepec, forklarer til Semana grunnen for revolten mot kartellet: “Tempelridderkartellet herjet med oss. De krevde en andel av inntektene våre, de ranet oss, de drepte oss, de kidnappet oss, de tok med seg kvinnene våre...”

En annen, en av lederne for gruppen i Tierra Colorada, sier det slik: “Narkotrafikantene holder ting vanligvis under kontroll i sine områder, men i det siste har de blitt involvert i utpressing og mord. Og det går ikke. Narkotrafikken får staten ordne opp i, men kidnapping og ran rammer oss direkte”.

Disse to ledernes forklaringer, bekreftes fra akademisk hold. Forsker og professor ved Unam, Raúl Benítez, sier det slik: “De koopterte sakte med sikkert lokale styresmakter og lokalt politi, de presset ordførerne og sikret at politiet arbeidet for dem. Deretter, fortsatte de med maktovertagelsen, og krevde en andel av de offentlig budsjetter til seg og sine “bedrifter”. De neste ofrene for “skattleggingen” ble produsentene av avokado og lime. Da ble folk desperate, og de gjorde opprør.”

Det høres besynderlig ut at det skulle være en skattlegging på bøndenes produkter som førte til opprør, og ikke vold og kidnappinger. Men situasjonen skal være desperat for at sivile skal ta til våpen mot noen av de grusomste og best bevæpnede mafiaene som noensinne har eksistert. En slik revolt utløses ikke av noen hundretalls mord eller kidnappinger. Men en massiv skattlegging av alle ledd i verdikjeden som folk på landsbyga lever av, tar bokstavelig talt fra dem levebrødet; “vi måtte gi dem brødet som barna våre skal leve av”, som en av dem uttalte.

Prisen på lime steg i 2013 med 500% i Mexico city

Kiloprisen økte fra 8 pesos til 50. Og ingen skjønte i utgangspunktet hvorfor. Ingen satte det i sammenheng med det korrupte valget i Michoacán I 2011 og kartellenes økende teritorielle kontroll – som blant annet ga utslag i avsindig utpressing/”skattlegging”.  

Men nå, i januar 2014, med Michoacán i en borgerkrigaktig tilstand, er ingen lenger i tvil. Og situasjonen er heller ikke begrenset til denne staten. Selvforsvarsgrupper finnes nå i 13 av de 31 mexicanske statene. Edgardo Buscaglia i Instituto de Acción Ciudadana uttaler til Newsweek at de har registret 700 selvforsvarsgrupper siden 2010.

Hvordan vil Mexicos president Peña Nieto forholde seg til selvforsvarsgruppene? Hvordan vil disse utvikle seg? Vil de etterhvert utvikle seg til narkotrafikanter og bli regulære paramiliære armeer – slik det skjedde i Colombia, og som førte til folkemordet og flyktningekatastrofen der på 90-tallet? Eller er de allerede støttet av andre karteller? Vil de virkelig - som en av deres ledere har sagt - gjennomføre en revolusjon i Mexico? 

Cocaine.no kommer snart tilbake til disse spørsmålene i en oppfølgingsartikkel.

150 000 antatt kidnappet i Mexico i 2013

John Jairo Guzman ble den 20. september i fjor kidnappet av tre politimenn på åpen gate i Mexico City - trukket ut av bilen og kjørt av gårde i en rød SUV. En av de mange passive tilskuere tok opp denne videoen som senere førte til identifikasjon av de tre politimennene – som alle har gått i dekning. Deres overordnede benektet ethvert kjennskap til saken, men beviser mot ham har fremkommet og han er nå fengslet. Guzman selv lyktes med å rømme fra sine kidnappere to måneder senere.

I 2013 ble det anmeldt 1583 kidnappinger i Mexico, en økning på 19% siden 2012. Men dette tallet er bare en brøkdel av det faktiske omfanget. I en dør-til-dør undersøkelse utført av det mexicanske versjonen av Statistisk sentralbyrå om kriminalitet i landet, viste at kun 1% av kidnappinger blir anmeldt til politiet.

Bakgrunnen for dette er selvsagt den vanlige truselen fra kidnappere om at offeret vil bli henrettet hvis saken blir anmeldt. Men enda viktigere er at korrupt mexicansk politi er direkte eller indirekte involvert i flertallet av bortføringene. Ikke bare vil kidnapperne dermed få vite at saken er anmeldt, men også hvilken informasjon de pårørende har gitt til politiet.

Hvis 1583 anmeldte saker utgjør 1% av kidnappingene i Mexico i 2013, er altså det totale antallet 158 300.

Mange av de pårørende vil ikke være i stand til å betale kidnappernes ofte skyhøye løsepengekrav. Og selv etter å ha mottatt løsepenger, finner kidnapperne det ofte tryggest å henrette offeret. Dette forklarer de mange massegravene som har blitt funnet i Mexico de senere årene. 

Se også: Kidnapping - kokaininbransjens fryktelige våpen

Kidnappingsindustrien i Mexico skjøt fart med kartellenes vekst det siste tiåret. I dag anslås at vel halvparten av kidnappingene begås av disse gruppene. Det betyr at den andre halvparten utføres at det som på spansk kalles “delincuencia comun” – vanlig (ikke narkorelatert) kriminalitet.  

Men realiteten er at disse opererer i et marked og med teknikker som er skapt av narkokartellene. En kidnappingsindustri av slike enorme proporsjoner er for eksempel ikke mulig uten den omfattende korrupsjonen i ordensmakten og rettsvesenet som narkoindustrien står bak, eller sivilbefolkningens frykt for å bli involvert som vite eller på annen måte komme i søkelyset til de ekstremt voldelige kriminele gruppene.