Cocaine.no er på reportasjetur denne uken i den veldige Chocó-jungelen på Colombias Stillehavskyst. På mandag skulle vi besøke det lille samfunnet Lloró som ligger en halvannen times tur med elvebåt fra hovedstaden i Chocó-fylket, Quibdó (bildet er fra havnen i Quibdó). Lloró er preteritumsformen i tredje person av å gråte på spansk, og det kan knapt være tilfeldig. De vel 12 000 innbyggerne i kommunen lever så godt som alle under fattigdomsgrensen og over halvparten lever i ekstrem fattigdom. De fleste innbyggerne lever av jordbruk og fiske - eller overlever rettere sagt. Den ekstremt vanskelige tilgjengeligheten (se video) gjør at det er komplisert og dyrt å frakte råvarene selv til nærmeste by som er Quibdó. Av annet arbeid i kommunen er stort sett de eneste tilbudene illegale aktiviteter: hogst, minedrift eller kokadyrking. Alt dette medfører avskoging, forurensning og generell ødeleggelse av miljøet - noe som i neste omgang gjør det enda vanskeligere å forsørge seg på tradisjonelt vis.
Lloró har imidlertid jobbet intenst med å utvikle foredlede produkter som kan øke verdiskapningen og inbyggernes inntekter. Basert på de helt spesielle "superfruktene" i Chocó-jungelen - som lulo chocoano og borojó - har de begynt å produsere marmelade og fruktpulp til å lage juice og smoothies av.
Cocaine.no har valgt ut en del slike små produsenter rundt i Colombias skoger, som vi til neste år skal hjelpe å eksportere fruktprodukter til Norge. Denne mandagen skulle vi altså besøke dette samfunnet for å lage en reportasje om deres forsøk på å livberge seg på legalt vis - men nei. Etter å ha rådført oss med militæret samt andre organisasjoner som arbeider i området rundt Quibdó, ble det klart at et besøk i Lloró var fullstendig utilrådelig på grunn av den væpnede, illegale gruppen - hovedsaklig kokainfinansiert - som holder til der.
Vi møtte i stedet en del representanter fra samfunnet som kom og møtte oss i Quibdó, og kommer tilbake med mer materiell fra disse møtene. Vi fikk også noen videoklipp av en av dem (under) som viser med all tydelighet den ikke-eksisterende infrastrukturen til dette samfunnet - noe som også forklarer hvorfor regionen er så vanskelig å kontrollere, med blomstrende illegale aktiviteter som resultat.
Vi gir imidlertid ikke opp samarbeidet med de hardt prøvede innbyggerne i Lloró, og vi håper denne muggen med juice laget av lulo chocoano som de serverte oss på våre møter i Quibdó, blir å finne på mange frokostbord i Norge til neste år!
