 |
| Dagbladet om Edson-saken. |
Studenten
Edson Páez var 19 år da han ble kidnappet av FARC-geriljaen den 1. september
2011. Etter forhandlinger med familien gikk de med på å løslate ham mot et
løsepengebeløp tilsvarende ca. kr 700 000. Edsons foreldre solgte alt de eide
og betalte.
Men Edson
ble ikke satt fri. Edsons mor, Silvia, oppsøkte da geriljaleiren i jungelen og konfronterte lederen – med risiko for eget liv – med hvorfor de ikke hadde satt
sønnen fri. Hans svar var at de hadde funnet ut at de trengte enda mer penger
for ham.
Noe
familien ikke hadde.
Og siden det var en familie fra enkle kår, lyktes de
heller ikke med å skape oppmerksomhet om sønnen skjebne i det svært klassedelte
Colombia.
I januar
2013 tilbød nettstedet Cocaine.no foreldrene om hjelp til å sette opp en internasjonal underskriftskampanje som krevde av FARC at de løslot Edson og alle andre gisler
de måtte holde.
Media i
Colombia fikk nå øynene opp for dramaet familien Páez Serna gjennomlevde, og det
ble laget tre TV-programmer om hans sak og underskriftskampanjen.
Mot
midten av august hadde vi klart å samle inn de 10 000 underskriftene som var
målet, og var klar til å begynne arbeidet med å overrekke disse til FARC.
Nedgravd i en bakhage i byen hvor han bodde, Villavicencio. I følge
obduksjonsrapporten hadde han først blitt torturert og så fått strupen skåret
over.
Silvias
reaksjon da vi snakket med henne dagen etter var klinkende klar, selv midt i
hennes bunnløse sorg:
“Kampanjen
fortsetter for fullt. Nå skal vi kjempe for de andre gislene FARC holder. Og Edson
skal være vårt symbol. Jeg vil personlig reise til Cuba (der
fredsforhandlingene med FARC pågår) og overlevere underskriftene. “
Vi er stum
av respekt for et menneske som selv når det gjennomlever det abolutt verste en mor kan oppleve, er i stand til å tenke på andre på dette viset.
Og vi vil
selvfølgelig hjelpe henne alt vi makter.
Underskriftskampanjen
fortsetter derfor for fullt. Til ære for Edson Páez. Og hans mor.
