Kokainarmeene i Colombia stadig større sikkerhetstrussel

Den avtroppende ordføreren i Cereté i fylket Córdoba, anmoder staten om å erklære unntakstilstand i den nordvestlige delen av landet etter den tvungne generalstreiken som Los Urabeños erklærte den 5. januar. «Myndighetene har ikke maktet å nedkjempe (disse gruppene). Hvis fem medlemmer blir arrestert i dag, dukker det opp 10 nye i morgen», uttaler han.

Og mye tyder på at han har rett i det. Siden 2006 er 13 000 medlemmer arrestert, og bare i 2011 ble 3053 tatt av politiet for deltagelse i disse gruppene. Myndighetene anslår at det tilsammen er 5000 væpnede menn i gruppene, men flere uavhengige organisasjoner hevder at tallet snarere er det flerdoble.

Med utgangspunkt i sin kontroll over kokaineksporten fra Colombia, har disse gruppene også innlatt seg på andre aktiviteter som ulovlig mineralutvinning, smugling, ulovlig hogst i regnskogen og meneskesmugling. Dette fører i følge observatører til at konflikten og miljøødeleggelser intensiveres i mange deler av landet.

De to størte kokainarmeene – eller bacrim som er den ofisielle betegnelsen (etter banda criminal) er Los Urabeños og Los Rastrojos som er tilstede i henholdsvis 176 og 166 av landets kommuner. Begge disse gruppene eksporterer kokain til Mellom-Amerika og Mexico fra Urabá-golfen på den Karibiske kysten og fra Chocó på Stillehavskysten. Begge samarbeider også både med geriljaorganisasjonen FARC om denne virksomheten og med ulike meksikanske kokainkarteller. Mellom de to gruppene kjempes det imidlertid en kamp på liv og død, og dette er en av grunnene til sivilbefolkningen fortsatt drives på flukt i Colombia. I 2011 er det ofisielle tallet på internflyktninger 90 000, men det relle tallet er sannsynligvis betydelig høyere.

Yadira myrdet for "streikebryteri"

Som vi fortalte i forrige uke, forlangte kokainarmeen Los Urabeños generalstreik i deler av Colombia den 5. januar. Bakgrunnen var at deres leder Juan de Dios Úsuga David, alias “Giovanni”, ble drept av kolombianske politistyrker i desember.

Omfanget av tvungne generalstreiken var mer omfattende en man har trodd. Handel og transport ble i stor grad innstilt i fylkene Chocó, Antioquia, Córdoba, Suvre, Bolívar, Atlántico og Magdalena – altså i hele den nordlige og nordvestlige delen av landet. Urabeños truet med å drepe alle som ikke fulgte pålegget.

Man antar at dette var grunnen til at Yadira Borrego Herrera (42) ble myrdet utenfor sitt hjem i Mgangué den 14. januar om kvelden. To ukjente menn skjøt henne med to skudd i hodet og to i ryggen før de flyktet på motorsykkel, og hun døde på stedet.

Herrera var direktør for transportselskapet Cootraimag som står for båttransport på elvene i regionen. Dette selskapet hadde ikke innstilt all virksomhet som Urabeños hadde krevd den 5. januar.

800 000 hektar skog erstattet av kokamarker i Colombia

I følge den nylig utgitte boken, Las nuevas dimensiones del narcotráfico en Colombia, har kokaintrafikken forårsaket felling av 800 000 hektar skog i landet siden 1981. Kokainvirksomheten har de siste årene stått for omlag en femtedel av avskogingen i landet, det vil si 500-600 kvadratkilometer årlig.

Arealet som ble brukt til kokadyrking i 2009 utgjorde 0,1% av Colombias landareal, men siden kokamarkene stadig flyttes rundt på, er hele 10% av landets areal påvirket av kokadyrkingen. Det anslås at 180 000 familier er involvert i virksomheten – og at disse tjener under den ofisielle minstelønnen i landet (ca. 1700 kr/mnd).

(El Espectador, 14.12.2011)

Den egentlige faren ved avskogingen i Sør-Amerika

I denne artikkelen i Semana fremgår det at Colombia feller omlag 315 000 hektar skog om året. Det verste med dette, for Colombia, er strengt tatt ikke at det bidrar til å heve temperaturen, men at landet mister muligheten til å tilpasse seg klimaendringene. Diana Carolina Useche, forsker ved Alexander von Humboldt-instituttet i Bogotá, uttaler til Semana: “Når man hogger en skog mister man mange av tjenestene som skogen tilbyr: trærne som holder på jorden, og som dermed bidrar til å unngå oversvømmelser og jordskred; regulering av klima og vannsyklus; næringsmidler og sykdomsregulerende virkning”. I følge Useche er det ”minst farlige ved avskogingen utslippene av karbondioksid, det virkelige bekymringsfulle er at befolkningen blir stadig mer sårbare for konsekvensene av den globale oppvarmingen”.

En av effektene forskeren henviser til, sykdomsregulering, dreier seg for eksempel om at mygg som er smittebærere av tropesykdommer som leishmaniasis og chagas kommer inn til urbane områder når de har mistet sitt naturlige habitat. Dette har en for eksempel sett i Brasil ved at anofeles-myggen som sprer malaria, har ankommet enkelte byer som følge av avskogingen i Amazonas.

Carbon cowboys

Colombia har 58 millioner hektar skog. Siden 2005 har landet mistet i gjennomnsnitt 238 000 hektar skog årlig (ett hektar er 10 000 kvadratmeter). Det tilsvarer 27 hektar i timen.

En av mekanismene verden setter sitt håp til for å redde skogene i land som Colombia er Redd. Dette går i enkelhet ut på å betale de som eier og bor i skogen for å bevare skogen fremfor å hogge den ned.

Nils Ranum i det norske Regnskogfondet uttaler i denne artikkelen til ukemagasinet Semana at han frykter at en slik plutselig økning i verdien på tropisk skog kan utløse konflikter rundt eierforholdene til jorden.

En nylig publisert rapport over Redd i peruansk Amazonas bekrefter Ranums frykt: «Det er fint at vi ønsker å redusere utslippene og fange mer karbon med trærne våre, men vi kan ikke gjøre skogen til en handelsvare», sier en av rapportens forfattere, Roberto Espinoza, til Semana. Rapporten viser hvordan flere indianersamfunn, uten lese- og skriveferdigheter, har blitt lurt eller presset til å skrive under kontrakter der de har gitt fra seg jorden eller leid den ut uten noen utløpsdato for avtalen.

Colombia er spesielt utsatt for slikt jordtyveri. I løpet av de siste to tiårene har mer enn 8 millioner hektar av landets jordbruksareal blitt stjålet og eierne fordrevet, hovedsaklig av kokainfinansierte paramilitære grupper. Faren for en tilsvarende utvikling i landets regnskoger er overhengende.

Rekruttskole for barn i kokainarmeen ERPAC

I oktober 2010 fikk politiet i San Martin i Colombia en henvendelse som skulle oppklare hvorfor mange ungdommer i fylket hadde forsvunnet sporløst de siste årene. Alfonso (16) kunne fortelle til politiet at han hadde rømt fra en væpnet gruppe som var i ferd med å føre ham og en gruppe på vel et dusin ungdommer til en treningsleir i Pueblo Seco. Der skulle de få opplæring i våpenbruk og andre ferdigheter for siden å inngå som medlemmer i den paramiliære kokainarmeen ERPAC.

Alfonso kunne fortelle at tilbudet de hadde fått, gikk ut på at de ville få 700 000 pesos i månedslønn (drøyt 2000 kroner, 15% over minstelønnen i Colombia), og hvis de avslo ville de bli drept. Det ble besluttet at Alfonso skulle få livvakt, men like før det ble iverksatt, ble han funnet med strupen skåret over i utkanten av landsbyen.

Oberst Juan Carlos Pinzón uttaler til El Tiempo at Politiet i Meta har kjennskap til skolene, men at de ikke har funnet noen ennå. «De er mobile og benytter fraflyttede gårder langt fra folk».

(El Tiempo, 20.11.2011)

'Urabeños' utfordrer den kolombianske staten

'Urabeños' utfordrer den kolombianske staten | ELESPECTADOR.COM: "Juan de Dios Úsuga, alias Giovanny"

'via Blog this'

I forrige uke ble den ene av de to brødrene som styrer Urabeños-mafiaen, Juan de Dios "Giovanny" Úsuga drept av kolombianske politistyrker. De siste dagene har Urabeños distribuert løpesedler i flere av fylkene de opererer i, med beskjed til bedrifter, sivilbefolkning og offentlige kontorer om å innstille all virksomhet inntil videre. En tvungen streik. De offentlige kontorene har naturlig nok ikke tatt pålegget til etterfølgelse, men busstransporten i Urabá-golfen, som er gruppens kjerneområde, er redusert med 95%. Også busselskaper i flere andre fylker som har ruter til Urabá, har midlertidig innstilt virksomheten av frykt for represalier fra Urabeños.

Les mer om de ulike kokainfinansierte mafiaene i Colombia her.

28 år gammel jordbruksarbeider drept av mine i Colombia

28 år gammel jordbruksarbeider drept av mine i Colombia | ELESPECTADOR.COM:

'via Blog this'

I dag lørdag ble en 28 år gammel bonde drept av en mine i kommunen Segovia i Antioquia-fylket i det nordvestlige Colombia. Les mer om Colombias landmineproblem i vår reportasje om "Kokain og landminer".

Journalist myrdet i Mexico - årets første

Mexico: Første journalist myrdet i 2012 | ELESPECTADOR.COM:

'via Blog this'

Raúl Quirino Garza som var journalist i La última palabra i Monterrey i det nordlige Mexico ble lørdag drept i et kuleregn. Han var den første journalisten som ble drept i Mexico i år - et land som regnes for å være et av verdens farligste for journalister.

50 000 mennesker er nå drept siden meksikanske myndigheter innledet offensiven mot landets kokainkarteller i 2006.